Redigerer Bil (avsnitt)

=== Motor ===
Det er en hel rekke energikilder som brukes til fremdrift på biler. [[Bensin]], [[diesel]] og [[Elbil|strøm]] er mest vanlig, men [[hydrogen]], [[gass]], [[biodiesel]], [[etanol]], [[parafin]], [[Trykkluftmekanisering|trykkluft]] og en kombinasjon av to eller flere av disse ([[Hybridbil|hybrid]], [[bi-fuel]] eller [[flexi-fuel]]) blir også benyttet. Likheten er i alle fall at alle har en [[motor]] hvor energikilden blir omdannet til fysisk arbeid (fremdrift).

<!--
De siste årenes fokus på miljøet har ført til et behov for alternative energikilder som [[gass]] og [[elektrisitet]]. Hybrider har også fått en viss oppmerksomhet. Hybrider kombinerer to eller flere typer drivstoff. Et eksempel er biler som går på bensin så vel som på elektrisitet; dette for å minske forbruket av bensin. El-motoren lades opp ved kjøring.
Det finnes også ''flexi-fuel'' biler, som kan gå på flere typer drivstoff, som bensin og etanol.

Når motorer omstiller energi til fremdrift går mye av energien til andre ting en fremdrift, slik som støy, friksjon og varme i bevegelige deler og opptil 45% går rett ut med eksosen. Bensin biler er den minst energieffektive og bruker 0-35%, deretter kommer Diesel som bruker 0-45% av energien i energikilden til fremdrift. Effektiviteten er avhengig av hvor mye motorkraft du bruker. Fra tomgang på 0% går den gradvis opp til 35/45% effektivitet når 70% av motorkfraten blir benyttet, så synker den fra 35/45% på 70% motorkraftutnyttelse til 30/37% Når 100% av motorkraften brukes. Elbiler bruker fra 95% av energien når 0-70% av motorkraften benyttes og daler til 80% når 100% av motorkraften benyttes.

-trenger kjøling. Det blir bruk forskjellige metoder til nedkjøling av motor, men det mest vanlige er vannkjøling i form av en vannblanding som sirulerer fra motoren til en radiator.

-På elektriske motorer kan så mye som 95 % av energien gå til fremdrift hvor den resterende energien går til støy, friksjon og varme hvor mesteparten dannes i batteriene.
-->
Den typiske motoren i en personbil i Norge var gjennom mange år en «rekkefirer», dvs. en firesylindret, vannavkjølt [[bensinmotor]] opprinnelig med forgasser, siden med elektronisk styrt innsprøytning. Opprinnelig var langsgående motormontering og bakhjulsdrift dominerende. Etter hvert er det typiske montering på tvers foran i bilen og drift på forhjulene. I de senere årene har salget av biler med dieselmotor passert bensinbiler i Vest-Europa, inkludert Norge.

Den mest typiske girkassen i en moderne personbil i Norge er en femtrinns, manuell kasse. I andre land, og da spesielt [[USA]], er automatiske girkasser nesten enerådende i personbiler.