Redigerer Bibelen (avsnitt)

=== Originalmanuskriptene ===
[[Fil:Codex Vaticanus B, 2Thess. 3,11-18, Hebr. 1,1-2,2.jpg|thumb|right|[[Codex Vaticanus]], fra ca. år 350]]
Ingen originalmanuskripter til de bibelske skrifter har overlevd, men man har en rekke mer eller mindre nøyaktige avskrifter. De eldste skriftene ble skrevet på [[skriftrull]]er og kunne derfor ikke anta bokform (bli samlet til et verk). Disse ble brukt i [[synagoge]]ne, men kun fragmenter er bevart. De nest eldste tekstene er bevart i såkalte [[kodeks]]er, en tidlig bokform som ikke ble benyttet i synagogene. Kodeksene var [[romere|romernes]] navn for bok. Etter hvert ble også ordet kodeks brukt om bøker skrevet på papyrus, [[pergament]] eller papir når arkene var lagt sammen som i våre bøker og ikke i en skriftrull. Kodeks ble således det vanlige mediet for skrift i de første århundrene etter Kristi fødsel.

Det eldste håndskrift som finnes til hele GT, er skrevet på [[hebraisk]] og stammer fra 1008/1009 (årstallet varierer med kildene, noen hevder også ca. 1010) og kalles [[Codex Leningradensis]] eller ''Leningradkodeksen'' (norsk). Originalen befinner seg i ''Saltykov-Sjtsjedrin'' (nasjonalbiblioteket) i [[St. Petersburg]] i Russland, der det er oppbevart siden midten av 1800-tallet. Man tror at det opprinnelig ble skrevet i [[Kairo]].<ref>[http://www.usc.edu/dept/LAS/wsrp/educational_site/biblical_manuscripts/LeningradCodex.shtml Marilyn J. Lundberg. «The Leningrad Codex». West Semitic Research Project.]</ref>

Blant de såkalte [[Dødehavsrullene]], som ble funnet i [[Qumran]] mellom 1947 og 1956, er det bevart tallrike dokumenter og fragmenter av tekster, blant annet fra Det gamle testamente. Ved [[paleografi]] og kjemiske tester, [[C14]], har man funnet enkelte av tekstene til å være fra ca. 250 f.Kr. til ca. 65 e.Kr. Alt i alt er det funnet mer eller mindre intakte rester etter ca. 825-870 tekstruller, og omkring en tredjedel av fragmentene er bibelske. I hovedsak inneholder da en rull én bok fra GT, eksempelvis 1. Mosebok eller Jesaja, i noen sjeldnere tilfeller to bøker. Funnet har på mange måter revolusjonert bibelforskningen, da man med dette funnet fikk manuskripter til bibelske tekster som var rundt tusen år eldre enn dem man kjente fra før. I skriftsamlingen var det blant annet en rull med [[Jesajaboken|Jesaja]] som ligger svært tett opp til den versjonen man finner i manuskriptene som er tusen år yngre.

De eldste håndskrifter til hele Det nye testamente er [[Codex Sinaiticus]] og [[Codex Vaticanus]] fra 300-tallet og [[Codex Alexandrinus]] fra 400-tallet, alle på gresk. Disse inneholder også greske oversettelser av GT. Det er dessuten bevart en rekke fragmenter til nytestamentlige tekster, det eldste fra tidlig på 100-tallet.

[[Fil:Aleppo Codex (Deut).jpg|thumb|En side fra femte Mosebok i [[Codex Aleppo]].]]
De eldste komplette utgaver av GT på hebraisk er [[Codex Aleppo]] (fra 920 e.Kr.) og [[Codex Leningradensis]] (fra 1008 e.Kr.), men med funnet av Dødehavsrullene rykket man et årtusen tilbake i tid med kildetekster. Hele GT (unntatt Ester og Nehemja) kan med funnet av Dødehavsrullene sies å foreligge i stort sett endelig form i de siste århundrer f.Kr., men utover dette er det særdeles vanskelig å si noe sikkert om tidfestelsen av de bibelske bøkene. Langt de fleste skriftene fra Qumran er fragmenter og dokumenterer derfor ikke hele GT. En del avsnitt i GT har likevel en eldre datering, blant annet den [[aronittiske velsignelse]] (4 Mos 6,4-26), som kan dateres til perioden like før [[Jerusalem]]s ødeleggelse i 586 f.Kr. Nedskrivingen av GT har foregått over en periode på omkring 1000 år, noe som blant annet er synlig i den store språklige utviklingen i tekstene. Tekstene kan være skrevet mellom 1400-200 f.Kr.

NT er representert med over 5&nbsp;000 tekstfunn på gresk fra [[antikken]] og over 8&nbsp;000 på andre språk. Den bibelske teksten er dermed mer rikholdig bevart enn for eksempel [[Homer]]. Det er vanskelig å datere det tidligste tekstvitnet til NT, men det er bred enighet om at den såkalte [[Rylands Papyrus (P52)|John Rylands-papyrus]] eller P<sup>52</sup>, som inneholder et stykke av [[Johannesevangeliet]], kan dateres til ca. 125 e.Kr., noe som gjør den til det tidligste allment anerkjente tekstvitnesbyrd til NT. Kan P<sup>52</sup> dateres til denne tiden, må selve Johannesevangeliet nødvendigvis være skrevet før, og Johannesevangeliet regnes vanligvis for det seneste av de fire [[evangeliene]]. [[Markusevangeliet|Markus-]], [[Matteusevangeliet|Matteus-]] og [[Lukasevangeliet]] dateres normalt til perioden 60-90 e.Kr., Johannesevangeliet til 90-100, mens brevene fra [[Apostelen Paulus|Paulus]] normalt dateres til tiden omkring 50. Resten av brevene dateres normalt til mellom 60 og 100, og noen daterer de siste skriftene til 135 e.Kr.