Redigerer Bever (avsnitt)

== Biologi ==
[[Fil:Bever osp.JPG|miniatyr|venstre|Beverens [[trefelling|trefellende]] egenskaper er formidable. Her felles [[osp]] ved [[Farriskilen]]]]
[[Fil:BODRUZAL Bobria stavba.jpg|mini|venstre|[[Beverdemning]]en kan anta anselige dimensjoner og [[oversvømme]] store områder{{byline|Peter Zelizňák, 2017}}]]
[[Fil:Baverhydda.JPG|mini|Ei [[beverhytte|beverhytta]] plasseres ofte i vannkanten, spesielt i [[elv]]er. Den har alltid minst to inn-/utganger, som begge ligger under vannspeilet{{byline|Tommy Halvarsson, 2008}}]]
[[Fil:Biberdamm (Merch) 2019-01-20 (02).jpg|miniatyr|Noen bevere plasserer [[beverhytte|beverhytta]] uti [[beverdemning|dammen]], med vann på alle kanter{{byline|Simon Mannweiler, 2019}}]]
[[Fil:Beaver holes Myczkow A234.jpg|mini|Bevere graver også ut [[jordhule]]r som bolig, og i dette tilfellet også en vannfylt [[Kanal (vannvei)|kanal]] som en støttefunksjon.{{byline|Ciacho5, 2013}}]]
=== Beskrivelse ===
Beverne er de største gnagerne på [[den nordlige halvkule]], og bare det søramerikanske [[flodsvin]]et (''Hydrochoerus hydrochaeris'') blir større i hele verden.<ref name="Christensen (2013)"/>

Den eurasiske beveren har en kroppslengde på inntil {{nowrap|80–100 cm}} og veier normalt {{nowrap|15–25 kg}} ({{nowrap|typisk 18–22 kg}}), og sjelden også opp mot {{nowrap|30–40 kg}}.<ref name="Campbell-Palmer et al. (2016)"/> I [[Namdalseid]] i [[Trøndelag]] ble det for eksempel i 2017 skutt en bever som veide hele 34&nbsp;kg, noe som trolig er norgesrekord.<ref name="Langseth (2017)"/> I tillegg til kroppslengde kommer den flate, kraftige og skjellkledde [[hale]]n med cirka {{nowrap|28–32 cm}} ({{nowrap|30 cm}} i snitt).<ref name="Campbell-Palmer et al. (2016)"/> Hunner blir i snitt cirka {{nowrap|1–1,5 kg}} tyngre enn hanner, men de er umulige å skille fra hverandre med det blotte øyet, såfremt ikke hunnen en høygravid eller diegivende.<ref name="Campbell-Palmer et al. (2016)"/> Bevere skjuler nemlig sine ytre [[kjønnsorgan]]er og [[analåpning]]en i en ytre hudfold, som kan minne om en [[kloakk (zoologi)|kloakk]].<ref name="UiO (2019)"/>

Kroppen er tett, kraftig og massiv, og hodet og nakken er massive og går nærmest i ett med resten av kroppen. [[Kjeve]]r og kjevemuskulatur er meget kraftfulle, og de formidable fortennene, som er beverens arbeidsredskap, vokser kontinuerlig gjennom hele livet. [[Øre]]ne svært små og tilnærmet skjult av den tette vannavstøtende [[pels]]en. Både ører og nesebor kan lukkes når beveren dykker, mens de relativt små øyene dekkes av en beskyttende membran. De fremre ekstremitetene er korte og ganske spinkle, men hendene har gripeegenskaper og fingrene er utrustet med sterke [[klo|klør]]. Bakbena er noe lengre og ganske kraftige, og bakføttene er utrustet med [[svømmehud]] mellom de lange [[tær]]ne, som også er utrustet med lange klør.<ref name="Frafjord (2020)"/>

Den tette [[pels|to-lagspelsen]] skifter i nyanser av brunt, fra gulbrun og rødbrun til nøttebrun og gråbrun, og består av svært tettvoksende (cirka {{nowrap|12 000–23 000}} pelshår per kvadratcentimeter, avhengig av årstiden<ref name="Christensen (2013)"/><ref name="Pollock et al. (2018)"/>) og godt isolerende [[underull]] og lange oljeaktige stivere [[dekkhår]], som blir litt mørkere mot tuppene. Halen har tett pels nær roten, men huden er dekket av et mørkt skjell-lignende [[hornstoff]] fra der halen flater ut og danner den karakteristiske padleåre-lignende delen av halen. Fettet i halen fungerer som opplagsnæring for beveren utover vinteren. [[Sanseapparat]]et er velutviklet, bortsett fra synet. Det er dårlig. [[Luktesans]]en er imidlertid spesielt velutviklet.<ref name="Frafjord (2020)"/>

Bevere har en krum, såkalt hypsodont (tenner med åpne røtter som fortsetter vokse gjennom hele livet) [[fortann]] i hver kjevehalvdel, men ingen hjørnetenner. De har imidlertid vanligvis fire hypsodonte [[jeksel|jeksler]], som har kroner som kan være dekket av sement. Det er [[emalje]] bare på forsiden av fortennene, samt emalje og [[dentin]] på jekslenes tyggeflater. Når beveren tygger føres underkjeven frem og tilbake, slik at plantefibrene males opp. Tennene nydannes fra roten gjennom hele beverens liv, slik at de beholder lengden over tannkjøttet.<ref name="Fosse (2009)"/>

Tannformelen hos bevere er: {{nowrap|'''1 0 1 3/1 0 1 3 &#61; 20'''}}.<ref name="UiO (2019)"/>

=== Atferd ===
Bever er en semi-akvatisk territorial art, som utelukkende lever i [[ferskvann]].<ref name="Campbell-Palmer et al. (2016)"/> Den lever i små sosiale familiegrupper som består av foreldrene og eventuelle unger fra årets og eventuelt også fjorårets kull og av og til også tidligere kull. Kun foreldrene formerer seg, selv om ungene har blitt kjønnsmodne. [[Territorium|Territoriet]] markeres med duftstoffer fra [[bevergjel]]pungen og [[analkjertel|analkjertlene]], og arten vil heftig forsvare territoriet sitt mot inntrengere fra en annen familiegruppe.<ref name="Campbell-Palmer et al. (2016)"/> Arten er mest aktiv om natten, men den kan også observeres på dagtid, spesielt i grålysningen og skumringen. Det er en usedvanlig god svømmer, men på land beveger den mindre effektivt. Den padleåre-formede halen brukes både for framdrift i vannet og som et effektiv varslingsverktøy. Beveren slår i vannflaten med den flate halen for å dykke når den værer fare, som en sekundærfunksjon varsler smellet de andre, og smellet av halen er ganske kraftig.

Beveren er en meget god dykker, og det hevdes at den kan oppholde seg under vann i opptil 15 minutter. En norsk [[doktoravhandling]] fra 2017 bekrefter imidlertid at beveren dykker både kortere, sjeldnere og grunnere enn tidligere antatt. Studien omhandlet 33 bevere (hvorav 19 hanner og 14 hunner) som ble utrustet tri-aksial [[akselerometer|akselerometre]] og [[GPS]]-systemer, slik at atferden kunne studeres kontinuerlig. Metoden var i stand til å identifisere syv forskjellige atferdstyper; stående, gåing, svømming, fôring, pelsstell, dykking og søvn. Det viste seg at beverne i snitt bare dykket i {{nowrap|2,8 %}} av tiden. Gjennomsnittdykket varte i kun 30 sekunder og gikk typisk kun til én meters dybde. Det lengste dykket som ble registrert varte i 7 minutter.<ref name="Graf (2017)"/>

Beverpar er [[monogami|monogame]] og holder sammen livet ut. Parringstiden er i tidsrommet desember–februar, avhengig av breddegraden og klimaet. Hunnen går drektig i {{nowrap|105–107}} dager og nedkommer med ett årlig kull, typisk med 1–4 unger, på vårparten. Ungene er pelskledde fra første stund og veier typisk {{nowrap|300–700 g}}. Øynene åpner seg rett etter fødselen, og selv om ungene vil die mora de første 2–3 månedene, så vil de alt etter ei ukes tid være i stand til å konsumere vegetasjon. Ungene blir i hytta den første måneden eller to. Når de blir kjønnsmodne etter cirka 2 år, vil ungene som regel forlate foreldrene og forsøke å etablere sitt egen territorium. Noen unger kan imidlertid bli hos foreldrene i mange år, spesielt om det ikke finnes egnede nye habitat å etablere seg i. Disse vil imidlertid ikke formere seg.<ref name="Campbell-Palmer et al. (2016)"/>

Bevere er [[planteetere]]. Føden består av bark og unge grener fra en rekke ulike [[løvtrær]], som [[bjørk]], [[hassel]], [[osp]], [[rogn]], [[selje (tre)|selje]] og [[vier]], og trolig mange [[urt]]eaktige vannplanter i sommerhalvåret.<ref name="Frafjord (2020)"/> Trærne felles i nærheten av [[dam (innsjø)|dammen]], og det hevdes at en bever kan gnage over og felle et 15–20&nbsp;cm tykt tre i løpet av et kvarters tid.<ref name="Frafjord (2020)"/> Trefelling er ellers den største oppgaven i livet til en bever, siden barken og de tynne greinene gir mat og stammen og de litt tykkere greinene gir byggematerialer til både beverhytta og demningene, som ellers tettes med [[jord]] og [[stein]].<ref name="Frafjord (2020)"/> Så dyktig er beveren, at den til og med feller trærne slik at de faller slik at jobben med å frakte det videre blir så minimal som mulig. Beveren samler ellers sammen greiner fra løvtrær som den legger på bunnen av dammen/vannet og bruker som mat igjennom vinteren.

Beverhytta plasseres ofte i vannkanten, slik at en del av den står i vann, og inngangen (det er to av dem) er alltid plassert under vann. Den kan imidlertid også plasseres ute i dammen, med vann på alle kanter. Byggverket er så kraftig at [[rovdyr]] ikke klarer å penetrere veggene, som består av et tett flettverk av kvister og greiner og kan være opp mot {{nowrap|30 cm}} tykke. Med inngangen under vann er derfor beverne trygge i hytta. Innvendig er hytta slett og gulvet dekket av tørt gress. Av og til kan også hytta ha to rom og en inngang som går via en tunnel i bakken og ut under vannoverflaten. Beveren bygger imidlertid ikke alltid hytter. Det hender også at boligen legges til [[jordhule]]r, som beveren graver ut i en bratt jordskrent, skråbakke eller lignende, men alltid så nært vannet som mulig. Det finnes eksempler på at beveren i slike tilfeller graver [[Kanal (vannvei)|kanaler]] fram til huleåpningene, om boligen må graves ut et lite stykke fra vannet. Beveren graver av og til også jordganger, for å få enklere tilgang fra vannet til landområdene, på steder der strandkanten er bratt.<ref name="Halley & Bevanger (2005)"/> Slike jordganger er også funnet i [[dike]]r og jorddemninger.<ref name="Halley & Bevanger (2005)"/>

[[Beverdemning]]en bygges på samme måte som hytta, men demningene består også av større stokker og steiner i fundamentet. Trestammer, greiner og kvister flettes sammen og tettes med løv, mose, jord, stein og annet rusk og rask (inkludert plast og metaller) som beverne måtte finne rundt om i territoriet. Demningen er et kontinuerlig prosjekt, som beverne må vedlikeholde hele tiden. Beverne graver også ofte kanaler ut fra dammen, for enklere å kunne frakte trevirke fra fellingsplassene til vedlikeholdet av demningen og hytta. Når beverne har oppholdt seg på et sted tilstrekkelig lenge, vil det bli mangel på virke i nærheten av dammen. Da må de flytte til et nytt sted og begynne på nytt.

Gjennom å demme opp skaper også beverne et levende [[økosystem]] i en [[biotop]] tilpasset artens behov.<ref name="Rosell, Bozser & Parker (2005)"/> Derfor er den også en [[nøkkelart]],<ref name="Rosell, Bozser & Parker (2005)"/> siden aktiviteten i innsjøer og vassdrag med å bygge demninger fører til at mange planter havner under vann og blir til næring for en mengde andre smådyr og kryp.<ref name="Rosell, Bozser & Parker (2005)"/> [[Fisk]] og [[ender]] er blant de som direkte nyter av beverens aktivitet, men i kantvegetasjonen rundt demningene finner også en rekke andre arter mat.<ref name="Christensen (2013)"/>

=== Inndeling ===
Inndelingen i underarter følger Gabryś & Ważna (2003,2014)<ref name="Gabryś & Ważna (2003,2014)"/> og Senn ''et al.'' (2014)<ref name="Senn et al. (2014)"/>. Status for de ulike underartene er imidlertid usikker, siden hybridisering har skjedd flere steder i forbindelse med tilbakeføringer (spesielt i sentrale deler av Europa). I så måte kan det se ut som om bare den norske nominatformen og den franske ''galliae'' er helt frie for hybridisering.<ref name="Senn et al. (2014)"/>
{{Tre}}
* [[gnagere|Rodentia]], gnagere
** [[bevergruppen|Castorimorpha]], bevergruppen
*** [[Bevere|Castoridae]], beverfamilien
**** [[Bevere|Castorinae]], 
***** ''[[bevere|Castor]]'', bevere
****** ''C. fiber'', bever
******* ''C. f. fiber'' <small>Linnaeus, 1758</small>, [[nominatform]]en, utbredt i [[Norge]] og [[Sverige]], og såvidt i [[Finland]]
******* ''C. f. galliae'' <small>Geoffroy, 1803</small>, utbredt rundt elven [[Rhône]], fra [[Frankrike]] til det vestre [[Sveits]]
******* ''C. f. albicus'' <small>Matschie, 1907</small>, fragmentert utbredt rundt elva [[Elben]] (Tyskland)
******* ''C. f. vistulanus'' <small>Matschie, 1907</small>, utbredt fra [[Polen]] og [[Baltikum]] til [[Hviterussland|Belarus]]
******* ''C. f. pohlei'' <small>Serebrennikov, 1929</small>, utbredt rundt elvene [[Ural (elv)|Ural]] og [[Konda]] i [[Sibir|Vest-Sibir]]
******* ''C. f. birulai'' <small>Serebrennikov, 1929</small>, utbredt rundt elven [[Bulgan (elv)|Bulgan]] i [[Mongolia]]/[[Kina]]
******* ''C. f. tuvinicus'' <small>Lavrov, 1969</small>, utbredt rundt elvene [[Jenisej]] og [[Azas]] i [[Tuva (republikk)|Tuva]], [[Sibir|Sør-Sibir]]
******* ''C. f. belorussicus'' <small>Lavrov, 1981</small>, utbredt rundt elvene [[Nemunas]] og [[Dnepr]], [[Litauen]], Belarus, [[Ukraina]] og [[Russland]]
******* ''C. f. orientoeuropaeus'' <small>Lavrov, 1981</small>, utbredt rundt elven [[Voronezj (elv)|Voronezj]] vest i [[Øst-Europa]] og det vestlige [[Orienten]]
****** ''[[amerikansk bever|C. canadensis]]'', amerikansk bever
****** †''[[kaliforniabever|C. californicus]]'', kaliforniabever ([[utdødd]])