Redigerer
Berserk
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Rituelle krigerlaug == De profesjonelle krigerne, de utvalgte berserkene, var et lukket mannsforbund eller krigerlaug med [[initiasjon]]sriter. [[Liste over fornaldersagaer og lygesagaer|Fornaldersagaen]] om [[Rolf Krake]] beskriver en slik initiasjonsrite, hvor et udyr blir rituelt drept. [[Saxo Grammaticus]], som gjenforteller historien, beskriver udyret som en bjørn.<ref>Saxo Grammaticus (1975): ''Danmarks krønike'' (''[[Gesta Danorum]]''), København: Vinten, s. 154, 268–270.</ref> At jegerne drakk det nedlagte dyrets blod og spiste hjertet, er en tilsvarende symbolsk rite, kjent tilbake fra tidlige [[indoeuropeere|indoeuropeiske]] mannsforbund, med motstykker i det gamle [[Iran]], [[Hellas]] og [[Romerriket]].<ref>Näsström, Britt-Mari (2001): ''Blot. Tro og offer i det førkristne Norden'', Oslo: PAX, s. 118.</ref> [[Edda]]diktet ''[[Sigerdrivamål]]'' handler om Sigurd Fåvnesbanes innvielse. Odins [[valkyrie]] Sigerdriva («seiersdriversken», «hun som driver fram seier») fylte et [[drikkehorn|horn]] med [[mjød]] og lot Sigurd drikke, innvier ham til hans liv og gjerning, gir råd og undervisning, for mer enn kraft trenger han [[visdom]], slik strofe fire i ''Sigerdrivamål'' slår fast: :''Jeg hilser æser! :''hilser [[åsynje]]r! :''hilser den allgode jord! :''Unn oss visdom :''og evne til tale :''og legehender i livet!''<ref>Steinsland, Gro (2005): ''Norrøn religion. Myter, riter, samfunn.'' Oslo: PAX, s. 302</ref> Sjamanen eller [[volve]]ns [[seid]] ble framkalt av [[galder|galdring]], tromming og dans for å oppnå en tilstand av ukontrollerbar [[ekstase]]. Den [[Romerriket|romerske]] skribenten [[Tacitus]] skriver i kap. 43 av ''[[Germania (Tacitus)|Germania]]'' om et [[germansk]] mannsforbund han kaller ''harii'', utstyrt med svarte [[skjold]] og malt på kroppen så de fremstod som en dødningehær som satte voldsom skrekk i fienden.<ref>[http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.02.0083%3Achapter%3D43 Tacitus om de germanske ''harii]</ref> Han beskriver hvordan germanske krigere gikk i kamp: De hevdet at [[Herakles|Herkules]] en gang hadde besøkt dem, og når de selv dro i krig, sang de om ham fremfor andre helter. De motet seg også opp med kamprop, og spådde kampens utfall ut fra hvordan dette hørtes. De tilstrebet et forvirret brøl ved å sette skjoldet til munnen for å få det til å vibrere og frembringe en dypere klang.<ref>[https://sourcebooks.fordham.edu/source/tacitus1.asp Tacitus: ''Germania]</ref> En norrøn [[sjakk]]brikke funnet på [[Hebridene]] viser en kriger som biter i skjoldet sitt.<ref>[https://www.historiamag.com/how-to-become-a-berserker/ Foto av berserksjakkbrikken]</ref> [[Fil:Bronsplåt pressbleck Öland vendeltid.jpg|thumb|right|Bronseplate funnet på [[Öland]] i Sverige fra [[germansk jernalder]] ([[vendeltid]]en (550-793). Figuren til høyre er blitt tolket som en berserk.]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon