Redigerer Bernhard Stempfle (avsnitt)

=== Stempfle og ''Mein Kampf'' ===
Den rollen som Bernhard Stempfle spilte ved tilblivelsen av Hitlers politiske bekjennelsesskrift ''Mein Kampf'', er omstridt i den historiske forskningen, og fortsatt (2019) ennå ikke endelig klarlagt. [[Konrad Heiden]], som 1936 fremla den første Hitler-biografi som oppfylte faglige krav, angav i sitt verk at Stempfle skulle sammen med Elsa Bruckmann (hustru til en av Hitlers venner), ha lest korrekturflakene for Hitlers bok. Da skal han ha foretatt noen endringer i urteksten og til og med helt omformulert noen passasjer.<ref>Konrad Heiden: ''Adolf Hitler. Das Zeitalter der Verantwortungslosigkeit. Eine Biographie'', 1936, s. 455.</ref> Heidens utsagn støttes av enkelte utsagn fra  Hitlers adjutant [[Julius Schaub]], som i 1961 fortalte at han hadde sett at Stempfle holdt korrekturflakene til «Mein Kampf» i hånden.<ref>IfZ-Archiv, München ZS 137.</ref>

Den frafalne nasjonalsosialist [[Otto Strasser]] skrev i 1942 i sin bok skrevet fra hans amerikanske eksil,  ''Hitler und ich'', at Stempfle i mange måneder hadde arbeidet med å organisere de tankene som kom til uttrykk i manuskriptet til ''Mein Kampf''. Dermed ble han opphavsmann til legenden om at Hitler skulle ha latt Stempfle myrde på grunn av hans korrigeringer av boken. Dette var noe som den engelske Hitler-biografen [[Alan Bullock]] tok til seg. I sin betraktninger om Hitlers levnet skriver han at Stempfle skulle ha stilistisk renset opp i (''pruned'') Hitlers manuskript og delvis skrevet deler på nytt.<ref>Alan Bullock: ''Hitler. A Study in Tyranny'', 1960, s. 120.</ref> Othmar Plöckinger påviser i sin bredt anlagte undersøkelse av ''Mein Kampf''s tilblivelseshistorie at en rekke forfattere gjennom årene har tatt til seg Bullocks påstand som tilla Stempfle en slik sentral rolle, og gitt den ytterligere spredning.<ref>Othmar Plöckinger: ''Geschichte eines Buches. Adolf Hitlers «Mein Kampf» 1922-1945'', München 2006.</ref>

Harry Schulze-Wilde gikk så langt som å tilregne Stempfle fortjenesten av å ha klart å omskrive ''Mein Kampf'' til et i noen grad forståelig tysk.<ref>Harry Schulze-Wilde: ''Die Reichskanzlei 1933-1945. Anfang und Ende des dritten Reiches'', 1966, s. 176.</ref> Hos Riemeck finnes påstanden om at Stempfle sammen med [[Josef Czerny]] skulle ha bestrebet seg på å bringe en grad av orden på tankerekkene i Hitlers bok, ved å omskape Hitlers vilt sammenkastede struktur, og dessuten korrigerte manuskripets grammatikk og [[ortografi]].<ref>Renate Riemeck: ''Mitteleuropa. Bilanz eines Jahrhunderts'', 1981, s. 112.</ref>

Kern understreker at Bernhard Stempfle – likesom de andre «gjentatte ganger påståtte medredaktører» av ''Mein Kampf'' – ikke hadde noe å gjøre med avfatningan av boken. Stempfles rolle bestod i motsetning til «legenden» utelukkende av «stilistiske korrekturer».<ref>Erich Kern: ''Adolf Hitler und Seine Bewegung. Der Parteiführer'', 1970, s. 178.</ref> [[Ernst Nolte]] tilskriver ham også bare korrekturarbeider til Hitlers originaltekst.<ref>Hildegard Kruse: Bauformen und Erzählverfahren in den Romanen von Richard Hughes, 1983, s. 173.</ref>

[[Werner Maser]] siterer Hermann Hammer, som i 1956 hevdet i sin studie at «pater Bernhard Stempfle [...] hadde en betydelig andel», men tilføyer at Ilse Hess, kona til [[Rudolf Hess]], i 1965 meddelte ham skriftlig at verken Stempfle eller [[Karl Haushofer]] hadde arbeidet på Hitlers bok, men derimot at hun selv og hennes mann «rent stilistisk» hadde kjempet «i ukes- og månedsvis med dette manuskriptet».<ref>Werner Maser: ''Hitlers Mein Kampf - Geschichte, Auszüge Kommentare'', Bechtle Verlag, 7. Auflage 1983, ISBN 3-7628-0409-5, s. 31 f.</ref> Seinfeldt innordner Stempfle (ved siden av Ilse Hess og Adolf Müller) i den personkrets som hade gitt Hitler editeringshjelp ved redigeringen av hans bok.<ref>Mark Seinfelt: ''Final Drafts. Suicides of World-famous Authors'', 1999, s. 178. Dessuten identifisererer han ham som en venn av familien Hess.</ref>

Bernhard Stempfle, som var blant rettssaksobservatørene i [[Landsberg]], var blant de første som anmeldte ''Mein Kampf'', én uke etter at den var blitt publisert. Hans kunnskapsrike og ytterst kritiske gjennomgang av det første bind av Hitler-verket kom den 29. juli 1925 i ''Miesbacher Anzeiger''. Hans forhold til Hitler var på dette tidspunkt slett ikke vennskapelig. Dette taler imot en innflytelse på boken.<ref>Plöckinger: Geschichte eines Buches. Adolf Hitlers «Mein Kampf» 1922–1945, s. 135–137.</ref>