Redigerer Bernard Williams (avsnitt)

=== Ekteskap og akademisk karriere ===
[[Fil:Shirley Williams at Birmingham 2010.jpg|thumb|180px|alt=Et bilde av en kvinne som taler fra et podium. |[[Shirley Williams]] (1930–). Williams dro fra Oxford for å støtte hennes karriere i politikken.]]
Williams forlot Oxford for å støtte opp under sin kones politiske ambisjoner. I begynnelsen jobbet Williams ved [[University College London]], fra 1959 til 1964. Han ble senere utnevnt til professor i filosofi ved [[University of London|Bedford College]], hvor han arbeidet mens hans kone jobbet som journalist for ''[[Financial Times]]''. Paret levde sammen i 17 år i et stort hus i Kensington sammen med Hilary Rubinstein og hans kone. I løpet av denne tiden (som Williams senere beskrev som den lykkeligste perioden i sitt liv), fikk paret Williams en datter, Rebecca. Hans kone Shirleys karriere i politikken og de store forskjellene i deres personlige verdier (Williams var [[Ateisme|ateist]], hans kone [[Den katolske kirke|katolikk]]) bidro til at forholdet ble satt på prøve. Ekteskapet nådde sin slutt etter at Williams, under arbeid på et essay om [[utilitarisme]], dannet et forhold med Patricia Law Skinner, som på den tiden var gift med historikeren [[Quentin Skinner]]. Williams og Skinner giftet seg i ettertid og fikk to sønner.<ref name="Jeffries" /> Shirley Williams skal senere ha uttalte seg om sitt ekteskap med Williams:

<blockquote>Vårt ekteskap var svært levende, men det var en sterk belastning som stammet fra to ting. Det ene var at vi begge var for engasjerte i hva vi holdt på med; vi brukte ikke så mye tid på hverandre. Den andre var, for å være helt ærlig, at jeg fant Bernards uvane til å tråkke på folk han mente var dumme uakseptabel. På dette området har Patricia [Law Skinner] vært flinkere enn meg. Hun bryr seg simpelthen ikke om det. […] Døm ikke, så skal du selv ikke bli dømt. Jeg var påvirket av kristen tenkning, og han kunne si: ‘Det er skremmende pompøst og ikke særlig relevant’. Så vi hadde en viss krangel om det og om katolisisme. […] Han ble vel forelsket [i Patricia], og i ettertid må jeg nok innrømme at hun var bedre for ham enn det jeg var. Han trengte en intelligent, attraktiv, men også støttende kone, og det fant han tydeligvis ikke i meg.<ref group="fn">«Ours was a very alive marriage, but there was something of a strain that comes from two things. One is that we were both too caught up in what we were respectively doing—we didn't spend all that much time together; the other, to be completely honest, is that I'm fairly unjudgmental and I found Bernard's capacity for pretty sharp putting-down of people he thought were stupid unacceptable. Patricia has been cleverer than me in that respect. [...] Judge not that ye be not judged. I was influenced by Christian thinking, and he would say ‘That's frightfully pompous and it's not really the point’. So we had a certain jarring over that and over Catholicism. […] He just fell in love, and I have to admit, looking back, she was probably better for him than I was. He needed an intelligent, attractive but supportive wife and he didn't get that from me - well, maybe the first.».</ref><ref name="Jeffries" /></blockquote>

[[Fil:KingsCollegeChapelWest.jpg|thumb|left|250px|Williams tilbrakte omtrent 20 år ved Cambridge, åtte av dem som læremester ved [[King's College (Cambridge)|King's]]. |alt=Kapell i sengotisk stil med et stort vindu mellom to spir på omtrent åtte etasjer. Fire mennesker padler i en båt på vannet foran kirken; padleren står bakerst i båten og holder en lang stav. På begge sider av kapellet står det noen relativt ubestemmelige tre-etasjers bygninger.]]
Williams innrømmet i et intervju i ''[[The Guardian]]'' at han kunne være ufølsom. Han sa: «Jeg liker å tenke at det pleier å skje når jeg blir konfrontert med de selvgode. I filosofien blir jeg irritert av selvgodhet, særlig vitenskapelig selvgodhet».<ref group="fn">«I like to think that this is usually when I'm confronted with self-satisfaction. In philosophy the thing that irritates me is smugness, particularly scientistic smugness.»</ref> Han ble utnevnt «Knightbridge Professor of Philosophy» ved Cambridge i 1967 i en alder av 38 år.<ref name="Chappell">Chappell, Timothy. [http://plato.stanford.edu/entries/williams-bernard/ «Bernard Williams»]. I: Zalta, Edward N. (red). ''[[The Stanford Encyclopedia of Philosophy]]'', 4. juni 2010.</ref> Williams var «Provost of King's College» fra 1979 til 1987,<ref name="Times1" /> før han i 1988 forlot England for å bli «Deutsch Professor of Philosophy» ved [[University of California, Berkeley]]. Han var imponert av fremgangen i det akademiske miljøet i USA, og regnet seg blant de mange britiske intellektuelle som i protest mot [[Margaret Thatcher]]s styre emigrerte til USA<!-- og uttalte til en britisk avis at han ikke en gang hadde råd til et hus i sentrum av London på hans lønn som akademiker -->. Senere sa han til ''The Guardian'' at han angret på at hans avreise ble så allment kjent: «Jeg ble overbevist om at det var et reelt problem med akademiske forhold [i Storbritannia] og trodde at dersom min avreise ble gitt en viss publisitet ville folk bli oppmerksomme på dette. Det gjorde det til en viss grad, men det fikk meg også til å høres irritert ut.»<ref group="fn">«I was persuaded that there was a real problem about academic conditions and that if my departure was publicized this would bring these matters to public attention. It did a bit, but it made me seem narky.»</ref> Etter kun tre år reiste han imidlertid tilbake til England, ifølge ham selv på grunn av personlige, og ikke akademiske/politiske årsaker.<ref name="Jeffries" />

Han hadde flere stillinger ved Berkeley (1986–2003), blant annet «Mills Professor» (1986–1988), «Sather Classics Lecturer» og «Sather Professor» (1988–1989),<ref>[http://classics.berkeley.edu/people/sathersList.php «A List of Sather Professors»]   {{Wayback|url=http://classics.berkeley.edu/people/sathersList.php |date=20090904135424 }}. University of California, Berkeley, besøkt 15. september 2011.</ref> og «Monroe Deutsch Professor of Philosophy» (1988–2003).<ref name="Cal">Code, Alan; Scheffler, Samuel og Stroud, Barry. [http://www.universityofcalifornia.edu/senate/inmemoriam/bernardaowilliams.htm «In Memoriam: Bernard A. O. Williams»] {{Wayback|url=http://www.universityofcalifornia.edu/senate/inmemoriam/bernardaowilliams.htm |date=20100531192304 }}. University of California, 2003, besøkt 15. september 2011.</ref> Han var også «White's Professor of Moral Philosophy» ved Oxford (1990–1996), før han i 1997 ble utnevnt stipendiat ved All Souls College.<ref name="Jeffries" />