Redigerer Bergen Ungdomslag Ervingen (avsnitt)

==Historie==
Bondeungdomslaget Ervingen ble dannet den 20. mars [[1900]], med [[Olav Hoprekstad]] som første leder. Laget skulle være et samlingssted for bygdeungdom i Bergen og arbeide for ”norskt maal, sed og skikk”. De hadde rundt 14 foredrag i året på lagskvelder de første 10 årene. [[Målsak]] var ofte emne for foredraget. I tillegg kom folkedans, amatørteater og korvirksomhet i gang.

I [[1903]] satte Ervingen i gang den første "[[kaffistove|kaffistova]]", de åpnet en til i [[1907]]. Disse ga inntekter for laget, og det samme gjorde markeder som laget satte i gang fra [[1902]]. I 1915 hadde laget midler til å kjøpe huset ”Gimle”.

Bondeungdomslaget var aldri en del av avholdsbevegelsen, men det var stor overlapping mellom bevegelsene og mange var medlem begge steder, i 1902 ble det vedtatt alkoholforbud på alle lagets fester og arrangementer.

Leikarringen kom i gang i 1902, med  [[Hulda Garborg]] som fødselshjelper. Sanglaget startet opp høsten 1900. Interessen for korsang har variert i laget. Glansperioden var under krigen da sanglaget stadig var i drift, mens hovedlaget lå nede i bortimot tre år. Fra høsten 1978 ble koret drevet sammen med Bondeungdomslaget i Bergen, da under navnet Kor'e tonen et navn de fortsatt har. Spellaget som drev med teater startet også opp høsten 1900, i begynnelsen var de også med på å bidra med inntekter, i dag er teaterdelen nedlagt.

[[Målsak]]en ble tidlig viktig for Ervingen, ikke minst siden personer i [[Vestmannalaget]] sto sentralt i dannelsen av laget. Det største enkelttiltaket som Ervingen sto for i arbeidet med [[nynorsk]], var å sette i gang ”Det vestlandske maalkontor”. I tillegg ga Ervingen pengestøtte til målsaken, ikke minst gjennom markedene. I 1907 var det sterk uenighet i laget om hvor mye av overskuddet av markedet som skulle gå til nynorskavisen [[Gula Tidend]] og hvor mye som skulle gå til lagsarbeid. Striden endte med at Ervingen ikke involverte seg i arbeidet med markedet, og det var et stort mindretall i laget svært misfornøyd med. Et annet stridsspørsmål var om Ervingen skulle være med i Hordaland Ungdomslag eller være direkte innmeldt i [[Noregs Ungdomslag]]. Ervingen gikk ikke inn i Hordaland Ungdomslag, og det samme mindretallet kjente seg overkjørt. I [[1909]] meldte lederne for mindretallet, [[Eirik Hirth]] og Karl Sjurseth, seg ut av Ervingen. De tok med seg meningsfellene sine og dannet et nytt lag, Bondeungdomslaget i Bergen. Ved siden av spørsmålet om målmarked og Hordaland Ungdomslag er det grunn til å se personstrid og maktkamp som grunner til striden i laget. Striden gikk først og fremst mellom Olav Hoprekstad og Erik Hirth.

Først i 2005 gikk de to lagene sammen igjen og dannet Bergen ungdomslag Ervingen.