Redigerer Bergeland (avsnitt)

== Arvefestegården ==
En del av [[Konventgrunnen]] ble på 1600-tallet kalt for Berget, og senere Bergeland. Det var eid av [[Lektor|lektoratet]] i [[Kristiansand]], som mottok en avgift - grunnleie. Rektoratet i Kristiansand var en videreføring av [[Rektor|rektoratet]] i Stavanger, da de offentlige funksjonene i Stavanger ble flyttet til Kristiansand etter [[Bybranner i Stavanger|bybrannen]] i 1684. 

Den eldste kilder er fra 2.4.1697<ref>Pantebok IIa, side 17 - jamfør Arne Kvitrud: Sammendrag av skjøter og andre dokumenter om eiendommer i Stavanger 1600-tallet http://www.kvitrud.no/1600-1699-skjoter.htm.htm{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> skjøtet Anders Lauritsen en jordeplass mellom Hetland og Ladegården her i byen som kalles Bergeland, til Godske Godsen, etter den fullmakt selger har fått fra Holland gitt av Jørgen Pedersens sønnedatter Else Antonidatter, som hadde arvet det etter sin farfar. Teksten tyder på Bergeland hadde vært i bruk i lang tid før 1697. 26.4.1697<ref>Pantebok III side 17 - jamfør Arne Kvitrud: Sammendrag av skjøter og andre dokumenter om eiendommer i Stavanger 1600-tallet </ref> skjøtet Anders Sandersen til Godske Sørensen Godsen en jordeplass mellom Hetland og Ladegård som kalles Bergeland. 

5.9.1716<ref>Stavanger byarkiv, Axel Kiellands samlinger, pakke 2 nummer 3 - jamfør Arne Kvitrud: Sammendrag av skjøter og andre dokumenter om eiendommer i Stavanger 1600-tallet.</ref> kjøpte Kristian Koth plassen Bergeland og fikk skjøte 28.1.1717. Årlig [[grunnleie]] var 2 ort 9 skilling til lektoren i [[Kristiansand]]. 3.1.1723<ref>Statsarkivet i Stavanger, Pantebok for Stavanger 1716-1731, side 97b-98 og [[Hans Eyvind Næss]], Samlinger til Stavangers historie, 1971, side 205-206.</ref> skjøtet Kristian Koht til Tarald Svendsen.