Redigerer Benjamin Franklin (avsnitt)

=== Karriere ===
Da Denham døde, vendte Franklin tilbake til tidligere sysler og startet et eget trykkeri der han trykte ''The Pennsylvania Gazette,'' som han også bidro med materiell til og brukte for å få ut sine meninger angående reformer han anså nødvendige.

I Philadelphia startet han i 1727 tolvmannsselskapet «The Junto» (fra 1743 «The American Philosophical Society») som drøftet politikk og vitenskap.

I 1731 startet Franklin, sammen med noen av The Juntos medlemmer, det første allmenne bibliotek i Philadelphia. Det nystartede ''Library Company'' bestilte sine første bøker i 1732. Dette biblioteket ble en stor suksess, og med blod på tann ble bibliotek åpnet i andre amerikanske byer.

Nå viet Franklin mer og mer tid til offisielle oppdrag. Han hadde politiske administrative oppdrag, og han organiserte postvesenet i de amerikanske koloniene. Han dro opp planer for et akademi som senere skulle utvikles til [[University of Pennsylvania]]. Ved siden av alt dette bedrev han også forskning om elektrisitet. Han fortsatte med elektriske eksperimenter. Han innså at lyn var utladninger, og han foreslo å plassere en mann på en harpiksplate på toppen av et tårn for å teste om skyene var elektriske. Franklin selv laget verdens første lynavleder, fant opp bifokale briller og et [[musikkinstrument]] kalt [[glassharmonika]].

I 1748 sluttet Franklin å være engasjert i trykkeribransjen og han inngikk en avtale med formannen sin, [[David Hill]], om at han skulle få halvparten av virksomhetens gevinst i de kommende 18 årene. Nå hadde han en stadig økonomisk grunn å stå på, og i de kommende årene skulle han skaffe seg en anseelse blant [[Europa]]s lærde. Det dreiet seg om oppdagelsene hans innen elektrisitetens område, oppdagelsen av [[elektrisk ladning|negativ]] og [[positiv ladning]] og oppdagelsen hans av at lynet var strømførende.

15. juni 1752 kan han ha utført det eksperimentet han ble mest kjent for: å fly en drage i tordenvær. Dette var etter franskmannen [[Thomas-François Dalibard]]s vellykkede eksperiment fra 10. mai samme år, og det er mulig – men ikke sikkert – at Franklin prøvde det samme. Det finnes imidlertid teorier om at han aldri faktisk utførte eksperimentet selv. Dessverre omkom andre som forsøkte å kopiere eksperimentet hans, for eksempel professor [[Georg Wilhelm Richmann]] i [[St. Petersburg]] i [[Russland]] som 6. august 1753 fikk et lyn gjennom kroppen og døde.

Et annet område som interesserte Franklin var [[meteorologi]]. På den tiden da han fortsatt arbeidet med å skrive reportasjer, hadde han en gang besøkt et marked i Philadelphia og der hørt en samtale om et uvær på et annet sted i Pennsylvania; han dro konklusjonen at dette var samme uvær som dagen innen hadde dratt fram over Philadelphia og at dette måtte innebære at uvær kan forflytte seg.

Benjamin Franklin var den første som foreslo [[sommertid]]. Det skjedde i et [[essay]] så tidlig som i [[1784]], men det ble ikke innført før [[første verdenskrig]].