Redigerer Beleiringen av Louisbourg i 1758 (avsnitt)

== Beleiringen==
[[Fil:Louisbourg02.jpg|venstre|miniatyr|Festningen i dag, sett fra havnen]]
Værforholdene den første uken av juni gjorde det umulig å gå i land og britene klarte bare å bombardere de improviserte forsvarsverkene i Gabarus Bay fra en [[fregatt]]. Været bedret seg ved daggry den 8. juni. Da satte Amherst i gang angrepet med en flotilje av små båter, organisert i tre divisjoner, hver kommandert av brigaderene hans. Det franske forsvaret klarte seg i starten godt og etter store tap, ga Wolfe ordre om tilbaketrekking. Men i siste øyeblikk fant en båt med lette infanterister en berglendt vik, som de franske kanonkulene ikke kunne nå og de klarte å sikre et nes på stranden. Wolfe sendte resten av divisjonen sin etter. Omgått i flanken trakk franskmennene seg raskt tilbake til festningen.

Vedvarende tung sjø og vansker med å flytte det tunge beleiringsutstyret over det myrlendte terrenget forsinket fortsettelsen av beleiringen. I mellomtiden hadde Wolfe sendt {{formatnum:1220}} håndplukkede menn rundt havnen for å ta fyret, som ruvet over inngangen til havnen. Dette gjorde han den 12. juni. Etter elleve dager, den 19. juni, var de britiske artilleribatteriene på plass og de fikk ordre om å åpne ild mot franskmennene. Det britiske batteriet besto av sytti kanoner og bombekastere i alle størrelser. I løpet av timer hadde kanonene ødelagt murer og flere bygninger.

Den 21. juli klarte en britisk bombekaster som var posisjonert på fyrneset å treffe et fransk skip med 74 kanoner, «L'Entreprenant» og sette det i brann. Kraftig vind gjorde at flammene tok tak i to andre franske skip. «L'Entreprenant» eksploderte senere på dagen og franskmennene hadde dermed mistet det største skipet de hadde ved Louisbourg.

Det neste store slaget mot franskmennene kom om kvelden 23. juli, rundt kl. 22. Et britisk skudd satte den kongelige bastionen i brann. Den kongelige bastionen var hovedkvarteret i festningen og den største bygningen i hele Nord-Amerika i 1758. Dette reduserte moralen til franskmennene og håpet de hadde om å stoppe den britiske beleiringen.

De fleste historikerne regner de britiske handlingene den 25. juni som avgjørende. I ly av tykk tåke sendte admiral Boscawen et lag for å ødelegge de franske skipene i havnen. Britene ødela de siste to franske linjeskipene og erobret «Bienfaisant» og satte «Prudent» i brann. Dermed kunne Royal Navy seile inn i havnen. [[James Cook]], som ikke ennå hadde oppnådd sin senere berømmelse, tok del i denne operasjonen og skrev om det i loggboken til skipet sitt.<ref>Hough s.21</ref>