Redigerer
Beleiringen av Kehl i 1733
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Beleiringen == Berwick ga først ordre om å bygge en linje med [[circumvallasjon]]. Lokale innbyggere ble tvunget til å være med på byggingen, og linjen endtei begge ender ved Rhinen, ovenfor og nedenfor festningen. Kvartermestrene til Berwick krevde også at de omliggende landsbyene måtte gi forsyninger til omringerne. Hertugen av Württemberg signerte en forsyningsavtale som han omtalte i rapporter til keiseren at han måtte skrive under på med særdeles stor tvang. Den 17. oktober var Berwick klar til å grave beleiringslinjene, og det ble klart for Phull at hovedverkene til festningen mot elven var målet til Berwick, da Berwick startet å bygge batteri på en øy mellom Kehl og Strasbourg. Den 18. oktober sendte Phull detaljerte instrukser til kommandantene sine vedrørende forsvartaktikken og tilbaketrekkingen. De skulle holde hovedverkene til fienden enten kom gjennom muren eller artilleriet ikke lenger var brukendes, og forsvarerne skulle da falle tilbake til den dekkede veien mellom hovedverket og hovedfestningen, og så til selve festningen Franskmennene begynte å grave grøfter natt til 19. oktober. Den 21. oktober nådde linjene en uferdig [[lunette]] på Rhin-siden av festningen, og franskmennene startet med å sette opp et batteri der den 23. oktober. Forsvarane var på denne tiden redusert til muskettild og granater, siden det meste av artilleriet var demontert eller ødelagt av fienden. Den 23. oktober åpnet franskmennene ild mot hovedverket og muren til hovedfestningen med kanoner. Etter to mislykkedje angrep fra grenaderene til Berwick, klarte de en kort stund å okkupere hovedverket, men det ble gjenerobret av tyskerne dagen etter. Forsvarerne prøvde et angrep mot franske stillinger nær hovedverket, men ble drevet tilbake. Den 27. oktober hadde franskmennene satt opp mange batteri og hamret nådeløst løs på hovedfestningen. Rundt kl. 16:00 den 28. oktober startet den franske kryssilden å skyte mot hovedverket og kommandanten her bad om tillatelse fra Phull om å få trekke seg tilbake. Dette ble innvilget. Phull holdt så et råd, hvor det ble klart at bare 500 mann var stridsdyktige og at festningen bare kunne holde stand i høyst tre dager til. Phull valgte derfor å heise det hvite flagget rundt kl. 20:00 den 28. oktober. Garnisonen marsjerte ut av festningen den 31. oktober med full krigsære, og ble eskotert til forsvarlinjen til keiseren ved Ettlingen.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon