Redigerer Belarus (avsnitt)

===Landformer og vassdrag===
Belarus er hovedsakelig et flatt land beliggende på [[Den østeuropeiske slette]] uten naturlige grenser og uten kyst. Belaurs regnes som en del av store nordeuropeisk lavsletten som strekker seg fra Belgia til Ural. De store slettene er svakt bølgende med noen lave, flat-toppede høyder innimellom. Det er spor etter [[istiden]] blant annet i form av sandholdige [[morene]]r og [[flyttblokk]]er blant annet fra Minsk til litt nord for Brest, og dette danner [[de belarusiske høyder]] eller den belarusiske rygg (som fortsetter østover i form av [[Smolenskhøydene|Smolensk]]-[[Moskvahøydene|Moskva-ryggen]]) som markerer sørgrensen for isens utbredelse. Disse høydene er vel 110–130 km brede og med 150–300 [[meter over havet]] (med landets høyeste punkt [[Dziarzjynskaja]] på 346 [[meter over havet]]) skiller de seg såvidt fra slettelandskapet rundt, men høydene danner et vannskille mellom elvene som renner nordover til Østersjøen ([[Daugava]] og [[Nemunas]]) og sørover til Svartehavet (Dnepr og [[Prypjats]]). Området nord for høydene er preget av moreneavsetninger der [[Nemunas]]-[[Polotsk]]-lavlandet har mange lave morenerygger, [[drumlin]]er og tusenvis av fordypninger med innsjøer og sumper. Nemunas-elven er landets laveste punkt med 90 meter over havet. Sør for de belarusiske høydene er [[Polesie]] med vidstrakte myrer og skoger som dreneres av Prypjats. [[Berezina]]-slettene i sør går gradvis over i sumpland.<ref name="Levy" />{{Sfn|Leitzinger|1996|s=95}}<ref name="geografisk" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/place/Belarusian-Ridge|tittel=Belarusian Ridge {{!}} region, Belarus {{!}} Britannica|besøksdato=2022-06-11|språk=en|verk=www.britannica.com}}</ref> <ref>{{ Kilde bok | forfatter = Nystad, Jens Fredrik | utgivelsesår = 1997 | tittel = Samfunnsgeografi | isbn = 8205228906 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009120904047 | side = }}</ref>

Mesteparten av Belarus består av lavtliggende sletteland med [[morenerygg]]er i nord og sumpområder i sør. Landet har omtrent {{formatnum:11000}} innsjøer og preges også av en rekke elver. Omtrent 30&nbsp;% av landarealet består av skog og sumpskog, og omtrent halve landarealet er oppdyrket mark.<ref name="Geographica-Belarus" /><ref name="Palm" /> Sør i landet langs grensen til Ukraina ligger de vidstrakte [[Pripjatmyrene]] som er blant verdens største i sitt slag.{{Sfn|Leitzinger|1996|s=96}} Myrene var opprinnelig de største våtmarkene i Europa. I det flate landskapet med tallrike elver oversvømmes myrene lett og mettes med vann. De mange små og grunne innsjøene gror ofte igjen slik at ny myr dannes.<ref name="Levy" /> Pripjatmyrene er nesten ubebodd. Langs elvene er det sumper og store områder som periodevis er oversvømt.<ref name="geografisk" /> En del av sumpene i sør er tørrlagt og dyrket opp.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2000 | tittel = Geographica: atlas og kunnskapsverk om jorda, folk og land | isbn = 3829024835 | utgivelsessted = Köln | forlag = Könemann | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016022948120 | side = }}</ref> Et stort område i sør er forurenset av radioaktivt nedfall etter [[Tsjernobyl-ulykken]] i 1986.<ref name="Levy" />

Høyeste punkt i Belarus er [[Dziarzjynskaja|Dziarzjynskaja Hara]] (345 moh.).

Elvene [[Dnepr|Dnjepr]] og [[Daugava|Dvina]] drenerer det østlige lavlandet.<ref name="teknologisk">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2000 | tittel = Verden i fakta | isbn = 8251205824 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Teknologisk forl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017042407055 | side = }}</ref> [[Dnepr|Dnjepr]] er den største elven og er for en stor del seilbar noe som har stor praktisk betydning for tungtransport (tømmer, kull, malm og mineraler). Elven er vanligvis islagt noen måneder om vinteren og går flomstor når den om våren mottar smeltevann fra omlandet. Den største innsjøen er [[Naratsj]] på 80 km<sup>2</sup>.<ref name="Levy" />