Redigerer Behandling av sinnslidelser gjennom tidene (avsnitt)

== Middelalderen ==
I [[middelalderen]] ble psykiske lidelser forklart som tegn på at den syke var besatt av [[demon]]er, [[overnaturlig]]e ånder eller [[heks]]er. De første sinnssykehusene ble åpnet i det 8. århundre i [[Midtøsten]], nærmere bestemt ved sykehuset som legen [[Rhazes]] bestyrte i [[Bagdad]]. De første [[sinnssykeasyl]]ene ble etablert i det 15. århundre; først i [[Egypt]] og [[Spania]] og deretter i resten av Europa. Mest kjent blant disse eldste asylene er [[Bethlem Royal Hospital|Bedlam]] i [[England]].

I Europa verserte også andre teorier på sinnslidelsenes årsak, så som ubalanse i de fire kroppsvæskene ([[blod]], [[svart galle]], [[gul galle]] og [[flegma]]), dårlig diett og sorg. Litteraturen inneholder tallrike fortellinger der sjelen fremstilles som billedlig tilknyttet vann, elv og hav. Fortellingen om [[Tristan og Isolde]] gir inngående beskrivelser av sjelelige fenomener som kjærlighet, sorg og død. Mot slutten av middelalderen var det en urolig periode i kulturlivet da det ble laget tallrike verker innen litteratur og teater der galskapen oftest sto sentralt. Spesielt var narrespill populære med hudfletting av løgner og unnlatelsessynder. Den gale minner om menneskets sannhet der alle narrer hverandre og samtidig bedrar seg selv. I farser og sotier fikk den gale utfolde seg på bakgrunn av [[humanisme|humanistene]] [[Falyder]] og [[Erasmus]].

Den islamske verden i Nord-Afrika, Spania og Midtøsten hadde en langt mer human forståelse av sinnslidelser og opprettet de første asyler der de tilbød diett, bad, medisin, musikk og rolige omgivelser.

=== Legemidler ===
*[[Kamfer]] ble brukt mot sinnssykdom i middelalderen.