Redigerer Beginerhusene i Sint-Truiden (avsnitt)

===Kirken===
Sint-Agneskirken står ved bydelens torg og den ble bygget i tre faser. I  1258 tok byggingen til og vestfasaden og de første fire [[Travé|travéene]] av [[kirkeskip]]et ble bygget. 

Kirkens vestfasade har en dyp, [[gotisk arkitektur|tidlig gotisk]] [[Bue (arkitektur)|rundbue]]<nowiki></nowiki>portal med [[romansk arkitektur|romanske]] trekk. Portalen har en [[tympanon]] i buefeltet, denne er dekorert med tidlig gotiske [[trepass]].
 
Senest rundt 1300 ble [[Kor (arkitektur)|koret]] med en femhjørnet avslutning ferdigstilt, noe som for eksempel vises av dekorasjonene i de spissbuede vinduene og gravstenen for kompleksets første pater, Mathias, som døde i 1295 og en enkel [[paradisport]] på kirkens sørside som er kronet med en rundbuet tympanon med en billedhugget [[frise]] av [[Guds lam]] under en trepass. Paradisporten er døren som kisten med den avdøde bringes gjennom på veien til [[kirkegård]]en mens menigheten synger ''[[In paradisum]]''. 

Beginerkoret som ligger midt i kirken er resultatet av en ombygging i begynnelsen av det [[15. århundre|15.]], og senere i det samme århundret ble de siste fire kortravéene byttet ut sammen med buene som skilte syd- og midtskipet i de første fire travéene. Samtidig ble taket lagt høyere, og [[tønnehvelv]]et av tre tilføyd. Dette koret var forbeholdt beginerne og hadde en direkte inngang via en dør fra hvert sideskip. Beginerkoret var (og er) rikt dekorert med veggmalerier og videre ligger orgelgalleriet fra 1656 her. Prekestolen befant seg også her, frem til den ble flyttet i 1934 slik at maleriet av Marias død ville bli synlig igjen.

I nærheten av hovedalteret er et [[liturgi]]sk [[piscina]] bygget inn i veggen. Det består av en dobbelt nisje som flankeres av to slanke [[pilaster|pilastre]]. I bunnen av nisjen har man hult ut to runde fordypninger som via rør sørger for at vannet som ble brukt til å rense [[kalken]] etter messen ble ført tilbake til jorden under kirken.  

I korets østvegg, bak alteret, befinner en nisje kront med en spiss bue satt seg. Den hadde opprinnelig en dør, men denne er nå forsvunnet. I denne nisjen ble en [[pyx]], en liten boks der man bevarte noen [[hostie]]r, oppbevart. 

I 1926 sluttet man å bruke kirken, og i 1934 solgte den siste private eieren, familien Pitteur, kirken til stiftelsen ''Vrienden van het Begijnhof'' (Beginerhusenes venner). De startet arbeidet med å restaurere kirken. Bygningen skiftet eiere på ny i 1970, da provinsen Limburg overtok og satte igang ble ikke avsluttet før etter den andre runden med restaurasjon som ble påbegynt i 1975. Etter dette ble kirken igjen åpen for publikum, denne gang som provinsens museum for religiøs kunst (Provinciaal Museum voor Religieuze Kunst).