Redigerer Baskere (avsnitt)

== Språk ==
[[Fil:Nortasun.png|thumb|300px|Klassifisering av befolkningen i henhold til kulturell og språklig identitet: «Betrakter du deg som baskisk?»<br />
1 Mørk grønn: Ja<br />
2 Lys grønn: Ja, på noen måter<br />
3 Oransje: Nei<br />
4 Hvit: Vet ikke/vil ikke svare.]]
* Se hovedartikkel, [[Baskisk|Baskisk språk]]

Baskernes språk er kalt for ''basque'' eller ''euskara'' (norsk: [[baskisk]]) og snakkes i dag av mellom 25 og 30 prosent av regionens befolkning.<ref>[http://www.eke.org/euskara/soziolinguistika «Sociolinguistics»]. ''Eke.org''.</ref> Baskerne seg selv identifiserer seg ved begreper som ''euskaldun'' og deres land som ''Euskal Herria'', bokstavelig som henholdsvis «baskisktalende» og «landet til baskisk språk». Språket har blitt gjort til en politisk sak for nasjonalistiske baskiske politikere ved at både Spania og Frankrike har bevisst begrenset bruken av baskisk, men det har ikke hindret baskisk språk som et levende minoritetsspråk både i undervisning, dagligtale, litteraturen og kultiveringen. I denne forstand er baskisk identitet knyttet til det lokale språket, men utelukker ikke overordnet spansk eller fransk identitet. Som med mange europeiske stater er regional identitet ikke nødvendigvis gjensidig utelukkende med overordnet og bredere nasjonal identitet. Eksempelvis uttalte baskeren [[Imanol Harinordoquy]] i den franske nasjonale [[rugby]]unionen: «Jeg er fransk og baskisk. Det er ingen konflikt, jeg er stolt av begge deler... Jeg har venner som er involvert i de politiske sidene av tingene, men det er ikke noe for meg. Min eneste interesse er kulturen, det baskiske språket, folket, vår historie og væremåte.»<ref>Gallagher, Brendan (27. februar 2002): [http://www.telegraph.co.uk/sport/rugbyunion/international/france/2431544/France-look-to-Basque-prodigy.html «France look to Basque prodigy»]. ''Telegraph.co.uk.''</ref>

Som et resultat av statlig språkfremme, skolepolitikk, innflytelsen fra massemedia og effekten av folkevandring, snakker bortimot alle baskere det offisielle språket til deres land ([[spansk]] eller [[fransk]]). Derfor er det meget få baskere igjen som ''kun'' snakker baskisk. Bortimot alle baskisktalende er flerspråklige på begge sider av grensa. Denne virkeligheten, koplet med det faktum at spansk eller fransk også er typisk sett førstespråket til borgerne fra andre regioner (som ofte ikke føler noe behov for å lære seg baskisk) opprettholder dominansen av de statnasjonale språkene i både Frankrike og Spania. Nyere baskisk regjeringspolitikk har som mål å endre dette mønsteret da det truer minoritetsspråkets eksistens på lengre sikt.<ref>X. Aierdi Urraza: [http://www.euskara.euskadi.net/r59-3693/en/contenidos/informacion/artik9_1_integrazioa_06_07/en_integraz/artik9_1_integrazioa_06_07.html ''Routes to linguistic and cultural integration for immigrants in the Basque Autonomous Community'']  {{Wayback|url=http://www.euskara.euskadi.net/r59-3693/en/contenidos/informacion/artik9_1_integrazioa_06_07/en_integraz/artik9_1_integrazioa_06_07.html |date=20070302214808 }}</ref>

Baskisk språk er antatt å være [[Isolerte språk|isolert språkgenetisk]], det vil si at det er betraktet som ikke beslektet med noe annet språk. Således står baskisk i kontrast til andre europeiske språk som bortimot alle tilhører [[Indoeuropeiske språk|den brede indoeuropeiske språkfamilie]]. En annen særegenhet med baskisk er at det har blitt snakket kontinuerlig og uavbrutt ''in situ'' (på stedet), i og rundt dets nåværende territoriale lokalisering, og det i lengre tid enn noe annet moderne europeisk språk som alle har blitt introdusert i forhistorisk eller historisk tid gjennom folkevandringer eller ved prosessen av kulturell overføring.<ref>Trask, Robert Lawrence (1996): ''History of Basque''. New York/London: Routledge,. ISBN 0-415-13116-2</ref> Det har likevel vært mange forsøk på å sette baskisk i forbindelse med andre språk, og det har blitt et viktig mål for mange innen [[lingvistikk]]en å bevise slektskap mellom baskisk og andre språk, men til tross for alle forsøk de siste to hundre er dette fortsatt like uvisst.

Imidlertid karakteriserer populære [[stereotyp]]er baskisk som «det eldste språket i Europa» og «unikt blant verdens språk», noe som er misforstått og kan lede til feilaktige antagelser.<ref>Cabrera, J.C. Moreno: [http://www.euskara.euskadi.net/r59-3693/en/contenidos/informacion/artik12_1_aurreiritziak_06_10/en_aurreiri/artik12_1_aurreiritziak_06_10.html ''Misconceptions about Basque'']  {{Wayback|url=http://www.euskara.euskadi.net/r59-3693/en/contenidos/informacion/artik12_1_aurreiritziak_06_10/en_aurreiri/artik12_1_aurreiritziak_06_10.html |date=20070302214757 }}</ref> I århundrenes løp har baskisk forblitt i jevnlig kontakt med de vesteuropeiske nabospråkene og har derfor kommet til å dele tallrike ord og [[Språktypologi|typologiske]] trekk; det er derfor villedende å overdrive baskisk språks «fremmedartete» vesen. Også baskisk er et moderne språk til tross for sin lange historie og er etablert som et skriftlig og trykt språk i dagens former av publikasjoner og kommunikasjoner, foruten også talt og benyttet i en utstrakt rekke av sosiale og kulturelle sammenhenger.