Redigerer Basiliskos (avsnitt)

=== Keiser ===
Basiliskos greide å ta makten i 475 ved å utnytte den manglende folkelige populariteten til keiser Zenon, en «[[barbar]]» som etterfulgte keiser Leo I, og en sammensvergelse som var ledet av Verina som hadde tvunget Zenon til å flykte fra Konstantinopel. I løpet av Basiliskos' korte styre greide han gjøre kirken til sin fiende, og samtidig folket i Konstantinopel, ved å fremme [[Monofysittisme|monofysittisk]] [[kristologi]] og ikke den lære som var blitt godkjent ved [[konsilet i Kalkedon]]. Hans politikk med sikre seg makten ved å utnevne lojale menn i nøkkelroller skaffet ham mange fiender i keiserhoffet, blant annet hans søster Verina. Da Zenon forsøkte å ta tronen tilbake fant han bortimot ingen motstand og kunne reise i triumf inn i Konstantinopels gater. Der tok han Basiliskos og hans familie til fange, og fikk dem siden tatt av dage.

Kampen mellom Basiliskos og Zenon hindret antagelig at Østromerriket kunne hindre at [[Vestromerriket]] brøt sammen, noe som skjedde tidlig i september [[476]]. Da  [[herulene]]s høvding, [[Odovakar]], avsatte den vestlige keiseren [[Romulus Augustus]], og deretter sendte de keiserlige ''regala'' til Konstantinopel, hadde keiser Zenon akkurat fått makten og tronen tilbake, og han kunne bare utpeke [[Odovakar]] til ''dux'' av Italia. Således ble Vestromerriket avsluttet.