Redigerer Basileios II (avsnitt)

== Krig mot fatimidekalifatet ==
 [[File:BasileIIConstantinVIIIHoldingCross.jpg|thumb|Basileios II og Konstantin VIII holder korset. Gullsolidus fra Bysants.]]

Etter at de interne stridighetene var over vendte Basileios sin oppmerksomhet mot andre fiender av riket. Borgerkrigen hadde svekket imperiet i øst og erobringene til [[Nikeforos II|Nikeforos II Fokas]] og [[Johannes I Tzimiskes]] var i stor grad overtatt av det muslimske [[Fatimidene|Fatimidekalifatet]]

I 987/988 ble det inngått en sju års våpenhvile mellom keiserriket og Fatimidekalifatet som stadfestet fangeutveksling, samt at den bysantinske keiseren ble anerkjent som beskytter av de kristne i fatimidenes område og tilsvarende at kalifen ble anerkjent som beskytter av muslimene i keiserriket. Dessuten skulle fatimidekalifatet anerkjennes i fredagsbønnen i moskeen i Konstantinopel i stedet for [[abbasidene|Abbasidekalifatet]] som var svekket utover på 900-tallet. Fatimidene gikk likevel i 991 til krig mot det bysantinske interesseområdet til [[hamdanidene]] i [[emir]]atet [[Aleppo]] under ledelse av guvernøren i [[Damaskus]], [[Manjukatin]], i den tro at bysantinerne ikke ville gripe inn. Manjutakin vant en stor seier i slaget om [[Orontes]] mot den bysantinske strategos [[Michael Bourtzes]] i [[Antiokia]]. Bourtzes’ nederlag tvang Basileios til personlig å lede sin hær gjennom Lilleasia til Aleppo i april 995, og han tvang fatimidene til å trekke seg tilbake uten kamp. Basileios forsøkte å beleire [[Tripoli (Libanon)|Tripoli]] uten hell, men han lyktes i å innta [[Tartus]] som han befestet med armenske soldater. Fatimidenes kalif [[al-Aziz Billah]] forberedte seg på å slå tilbake, men fatimidenes angrep ble skrinlagt da al-Aziz døde i oktober 996.

Krigføringen mellom de to maktene fortsatte ettersom bysantinerne støtte opprøret mot fatimidene i [[Tyr]] i 996-998. I 1000 ble det inngått en ti års fredsavtale, og forholdet ble deretter fredelig, mye på grunn av at al-Aziz’ etterfølger [[al-Hakim bi-Amr Allah]] var mer opptatt av innenriks anliggender.