Redigerer Barnearbeid (avsnitt)

=== Arbeidervernloven 1892 ===
Også i Norge var barnearbeid utbredt. Hele 42 % av arbeiderne ved [[Blaafarveværket|Modum blåfargeverk]] ble ansatt før de fylte 17 år, og 7 % før de var tolv. I 1875 var 3.400 barn under 15 år registrert som arbeidere, dvs. 7–8 % av alle norske industriarbeidere. Dette tallet er for lavt anslått, ettersom tellingen ble foretatt om vinteren, ikke om sommeren når behovet for barnearbeid var på sitt høyeste,<ref>[[Tore Pryser]]: ''Norsk Historie 1814–1860'' (s. 204), Det norske samlaget, Oslo 1985, {{ISBN|82-521-5547-2}}</ref> med [[barnevandringer]] der barna var helt overlatt til seg selv.

[[Fil:Child_Labor_in_United_States_1912a.jpg|miniatyr|Barnearbeid utført hjemme, USA, 1912. Slike arbeidsforhold fant J.N. Mohn det for vanskelig å undersøke i Norge.]]

Totalt sett var det flest barn på [[sagbruk]] og høvlerier. Her tok man bare inn gutter, som utgjorde ti prosent av arbeiderne. Enda flere var deltidsansatt; i 1872 hadde halvparten av skoleguttene i [[Halden]] slikt deltidsarbeid. De bar planker rundt åpne maskiner med uskjermete sagblader. I spinneriene var de unge skift-jentene utsatt for åpent maskineri. Fyrstikkarbeiderskene var utsatt for [[nekrose]] fremkalt av [[fosfor]]et. Likevel var det ikke norske leger som først reagerte på barnearbeidernes forhold. Det var det [[lærer]]ne som gjorde, fordi de så hvordan arbeidet gikk ut over skolegangen. Etter press fra skolefolk tok kirkedepartementet opp problemet med barnearbeid i 1875. Trolig var det mest barnearbeid nettopp under 1870-tallets høy[[konjunktur]]. [[Danmark]] vedtok en lov om begrensning av barnearbeid i 1873, men i Norge tok det enda 17 år før den første fabrikktilsynsloven kom – i 1892.<ref>[https://www.norgeshistorie.no/kilder/industrialisering-og-demokrati/K1548-fabrikktilsynsloven.html Fabrikktilsynsloven av 1892]</ref> Verken den norske [[embetsmannsstaten]] eller [[Venstre]] som kom til makten i 1884, så noen grunn til å interessere seg for barns vilkår i arbeidslivet. Tvert om ble barnearbeid av noen kalt en «teknisk nødvendighet».<ref>Tore Pryser: ''Norsk Historie 1814–1860'' (s. 204–205)</ref>

I 1872 hadde [[Jacob Mohn]] foretatt en undersøkelse på vegne av [[Statistisk sentralbyrå|det statistiske kontor]] i [[Indredepartementet (Norge)|Indredepartementet]]. På grunn av det økende barnearbeidet i industrien fikk Mohn i oppdrag å redegjøre for barn og unges arbeid utenfor hjemmet. Hans arbeid ble publisert i 1875, og i 1892 lagt til grunn for den nye arbeidervernloven.<ref>{{Kilde bok|tittel=Stortingets forhandlinger 1883, del III|etternavn=Mohn|fornavn=Jacob Neuman|år=1875|utgivelsessted=Kristiania|kapittel=Angaaende Børns og Unge Menneskers Anvendelse til Arbeide udenfor Hjemmet.}}</ref> Han fant at tobakksindustrien hadde den største andelen av barnearbeidere, i 1875 med 613 ansatte barn, 43 % av den samlede arbeidsstyrken. På [[fyrstikk]]fabrikker og [[glassverk]] var prosentandelen 35 og 15.<ref>[https://www.ssb.no/a/histstat/artikler/art-2000-09-13-01.html «Barnearbeid i industrien 1870–1915», SSB]</ref> 

Mohn undersøkte både industriarbeid og arbeid i primærnæringene. Å undersøke forholdene ved hjemmearbeid ble derimot for problematisk. Mohn fant både positive og negative sider ved barnearbeid, ettersom barn utgjorde en del av familiens [[ressurs]]er ved å bidra til familieøkonomien.<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=Industrious Children – Work and Childhood in the Nordic Countries 1850–1990.|etternavn=Schrumpf|fornavn=Ellen|utgiver=Odense University Press|år=1997|utgivelsessted=Odense|sider=47–72|kapittel=From full-time to part-time: working children in Norway from the nineteenth to the twentieth Century.}}</ref> Blant arbeiderminnene innsamlet av [[Edvard Bull d.y.]], forteller en gutt ansatt på et sagbruk på den tiden da Mohn gjorde sine undersøkelser, om sin første lønning, kr 60 som da var et betydelig beløp. Han sa til sin far at de skulle bruke pengene til å kjøpe klede, så moren kunne sy klær til ham. Det kostet kr 7–8. Resten ga gutten sin far og sa at de skulle betale sin gjeld til [[kjøpmann]]en. Dermed ble familien kredittverdig med mulighet til å handle fritt med andre kjøpmenn.<ref>Arbeiderminnene er tilgjengelige ved institutt for historiske studier, [[NTNU]]</ref>
[[Fil:Breaker Boys 1.jpg|miniatyr|Breaker boys, barnearbeidere som brøt kull ved en gruve i [[Pennsylvania]], [[USA]] på begynnelsen av 1900-tallet]]
Barna arbeidet ofte sammen med voksne, og det de utførte, avhang av samarbeid mellom voksen og barn. Om barnet ikke fikk betalt, var arbeidet likevel av verdi for familien, siden barnets innsats økte familiens inntekt. Barna fikk et ansvar som utviklet [[selvtillit]] og [[selvfølelse]]. Arbeidet var en del av fattige barns oppvekst og [[oppdragelse]]. Mohn bekymret seg likevel for helsefarlige arbeidsforhold som uskjermet maskineri, og barn som pådro seg permanent [[luftveisinfeksjon|lungesykdom]] som følge av [[forurensning]] eller ved å overnatte utendørs i kulde og regn som [[gjeter]]e. Og ikke minst kunne barn utvikle dårlig moral ved å utsettes for voksne arbeideres tvilsomme livsførsel.<ref name=":0" /> Mohn mente at man ikke kunne forby barnearbeid i Norge, siden industrien måtte holde seg konkurransedyktig overfor utenlandsk industri som også benyttet barnearbeid. For å skjerme og bevare barnets helse og moral, mente han likevel at arbeidet måtte reguleres, som vedtatt i arbeidervernloven i 1892.