Redigerer Barcelona (avsnitt)

== Historie ==
De første tegna på bosetning i området hvor Barcelona ligger i dag, stammer fra [[neolittisk tid]] (2000–1500 f.Kr.). De første større bosetningene dukka imidlertid ikke opp før på 600–500-tallet f.Kr., sannsynligvis i form av [[laietanerne]], en [[Iberere|iberisk]] folkegruppe. Under [[andre punerkrig]] overtok [[Karthago|kartagenerne]] byen, og den ble grunnlagt på nytt av [[Hamilcar Barca]], faren til [[Hannibal]].<ref>Oros. vii. 143; Miñano, ''Diccion.'' vol.&nbsp;i. p.&nbsp;391; Auson. ''Epist.'' xxiv. 68, 69, ''Punica Barcino''.</ref> Etter byens nederlag mot [[Romerriket|romerne]] ble den en romersk koloni, og ble døpt ''Colonia Julia Augusta Paterna Faventina Barcino'', eller ''Colonia Faventia Julia Augusta Pia Barcino'', i år [[218 f.Kr.]]<ref>Inskr. ap. Gruter, s. 426, nos. 5, 6.</ref> Rundt [[15 f.Kr.]] ble Barcino et [[Castra|castrum]] (romersk militærleir), med den lille høyden Mons Taber like ved det midlertidige rådhuset ved [[Plaça de Sant Jaume]] som sentrum. Handel var imidlertid også viktig for byen i denne perioden, mye takka være en ideell plassering ved kysten. I det andre århundret e.Kr. ble det bygd en mur rundt byen, etter ordre fra [[Claudius]]. I det tredje århundret e.Kr. hadde Barcino en befolkning på mellom 4&nbsp;000 og 8&nbsp;000.

[[Fil:Santa Maria del Mar9.JPG|right|thumb|upright|Kirken [[Santa Maria del Mar]] ble bygd av frivillige arbeidere på 1300-tallet og er et prakteksempel på katalansk [[gotisk arkitektur]].]]
I år [[415 e.Kr.]] ble byen erobra av [[vestgoter]]ne. Barcelona var hovedstad i det vestgotiske riket i en kort periode, før den ble flytta til [[Toledo]]. På [[700-tallet]] ble Barcelona erobra av den muslimske herskeren [[Al-Hurr]], men ble igjen kristent territorium da [[Frankerriket]] erobra byen i [[801]] og gjorde den til en del av [[Marca Hispanica]]. De muslimske angrepa tok ikke slutt, og i [[985]] ødela troppene til [[Almanzor]] så å si hele byen. Grev [[Borrell II]] tok fatt på gjenoppbygginga, noe som markerte starten på den såkalte «grevskapsperioden». Under denne perioden ble Barcelona den viktigste byen i Catalonia og også en av de viktigste i [[Aragóns krone]]. Byen blomstra og var en av stormaktene ved Middelhavet på [[1200-tallet|1200-]] og [[1300-tallet]], i konkurranse med [[Genova]] og [[Venezia]]. Innbyggertallet var på rundt 50&nbsp;000, og bymurene ble utvida flere ganger for å gi større plass. På slutten av 1300-tallet ble byens befolkning tynna kraftig ut som følge av [[svartedauden]], men det var allikevel i denne perioden at store deler av den såkalte [[Barri Gòtic|gotiske bydelen]] ble bygd.

Nedgangen starta på [[1500-tallet]] med opp- og nedgangstider, og dette fortsatte i de påfølgende århundrene. Spenningene på grunn av unionen med [[Castilla]], som ble oppretta gjennom ekteskapet mellom [[Ferdinand II av Aragón]] og [[Isabella I av Castilla]], nådde et av sine høydepunkter med [[det katalanske opprøret]] fra [[1640]] til [[1651]], og seinere med [[den spanske arvefølgekrigen]] fra [[1706]] til [[1714]], som førte til at Catalonias mista alle sine egne institusjoner. Okkupasjonen av Barcelona av fransk-spanske tropper fant sted 11. september 1714, og fra og med denne dagen styrte [[Filip V av Spania]] Catalonia.

Den økonomiske oppgangen som starta på slutten av [[1700-tallet]] og [[industrialisering]]a på [[1800-tallet]], gjorde at Barcelona på nytt ble et viktig politisk, økonomisk og kulturelt sentrum. Bymurene ble revet, og i [[1897]] ble seks tilgrensende kommuner innlemma i byen, noe som tillot Barcelona å vokse. Byens urbane vekst fulgte i hovedsak byplanen for den nye bydelen [[Eixample]], som ble utarbeida av [[Ildefons Cerdà]]. I [[Verdensutstillinga i Barcelona 1888|1888]] og [[Verdensutstillinga i Barcelona 1929|1929]] arrangerte Barcelona [[verdensutstilling]]er. Disse ble også svært viktige for byutviklinga, ettersom man i forkant av begge utstillingene ombygde og moderniserte deler av byen. Rundt århundreskiftet oppsto den såkalte katalanske ''[[renaixença]]'' (renessansen). Samtidig opplevde Barcelona en arkitektonisk fornyelse gjennom [[Katalansk modernisme|den katalanske modernismen]], en variant av [[Jugendstil|art nouveau]], som skulle sette et varig preg på byen. Den mest kjente eksponenten for dette er [[Antoni Gaudí]]. I 1883 starta han konstruksjonen av katedralen [[Sagrada Familia]].
På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet var anarkister aktive i byen, og i 1909 fant den såkalte ''Setmana Tràgica'' («Den tragiske uka») sted; en arbeideroppstand mot tvangsutskriving til krigen i [[Marokko]] førte til en uke med anarkistisk vold og nedbrenning av kirker.

Begynnelsen av 1900-tallet var prega av både en ny økonomisk vekst og de nye politiske ideologiene hos befolkninga. Myndighetene starta bygginga av både [[Barcelonas metro|metroen]] og [[Port de Barcelona|havna]]. Framgangen stoppa imidlertid opp da [[den spanske borgerkrigen]] begynte. I tillegg til at Catalonias regjering kjempa for [[Den andre spanske republikken|republikken]], var Barcelona også prega av interne opprør og slagsmål som ikke engang republikkens regjering kunne kontrollere. Barcelona ble bomba ved flere anledninger, og [[Franco]]s tropper nådde byen i slutten av januar 1939. Diktatoren fordelte makta i byen, noe som førte til en ukontrollert utvikling med stor innflytting fra resten av Spania, særlig fra sør. Under diktaturet var [[Katalansk|det katalanske språket]] forbudt og den katalanske kulturen ble undertrykt. Etter Francos død i 1975 og gjeninnføringa av demokratiet skjedde det en gjenoppblomstring av katalansk kultur både i Barcelona og i resten av Catalonia, og det ble på nytt starta opp kulturelle og urbanistiske prosjekter. Byen arrangerte blant annet et vellykka [[Sommer-OL 1992|sommer-OL]] i 1992 og [[Forum for kultur 2004|Forum for kultur]] i [[2004]]. Barcelona har de siste tiåra gjennomgått en kraftig fornyingsprosess, og har samtidig blitt et av Europas mest populære turistmål.