Redigerer Ballistikk (avsnitt)

==Militær bruk==
Gjennom historien har ballistikk for det meste vært viktig i militære formål. Da [[kina|kineserne]] først begynte å lage [[krutt]] pleide kinesiske styrker å avfyre lysende [[drage]]r opp mot himmelen for å skremme og desorientere fienden.

Senere ble kanoner matet med en ladning med krutt, en kule over der igjen og til slutt en lunte som ble ført inn i kruttet. Lunten ble så tent og kanonen avfyrte et skudd. Osmanske tropper kalt for [[janitsjar]]er brukte senere geværer som fungerte på samme prinsipp som kanoner.

Til å begynne med var løpene på skytevåpen helt glatte. Dette ga liten presisjon. Senere begynte geværene å komme med riflet løp (derav navnet «rifle»). Det går ut på at løpet hadde parallelle riller som gikk i spiral rundt innsiden av løpet. Rillene kan støpes, skjæres, eller hamres. Når kulen følger disse blir den tvunget til å spinne, og det fortsetter den med på sin vei mot målet. Presisjonen ble derfor mye bedre. Det fungerer ved at kula vil forhindre enhver påvirkning til å endre kurs eller posisjon under sin ferd, på grunn av [[gyroeffekt]]en som oppstår når den spinner. Prinsippet er det samme som på en [[sykkel]], der forhjulet blir vanskeligere å vri jo fortere du kjører. Denne teknikken brukes nå i alle skytevåpen, utenom [[hagle]] og visse typer luftvåpen ([[softgun]] og vanlige [[luftvåpen]]). Et prosjektil som blir skutt fra et glatt løp kalles ofte for et såkalt «slugg» eller helkule. Dette er mest kjent fra hagler som er ladet med et fast prosjektil. Moderne stridsvognskanoner er ofte også glattborede. Dette er fordi moderne ammunisjon som panserbrytende [[pilammunisjon]] og høyeksplosiver er finnestabilisert fremfor rotasjonsstabilisert, fordi rotasjon også reduserer effekten av HEAT-stridshodet. Prosjektilets stabilitet og dermed nøyaktighet ivaretas her ved hjelp av finnene, eller også ved noe rotasjon.