Redigerer Ballade (avsnitt)

=== Frankrike ===
[[Fil:Peire Rogier.jpg|thumb|[[Trubadur]] hentet fra et miniatyrmaleri i et fransk 1200-talls [[manuskript]] om trubadurmusikk.]]
[[Fil:Beatriz de Dia - BN MS12473.jpg|thumb|left|Kvinnelig trubadur fra fransk 1200-talls manuskript trubadurmusikk.]]

I den nordfranske poesien til ''[[trouvère]]'', hoffskalder, på 1100-tallet synes å være en betydningsfull bakgrunn for balladene, først som betegnelse på dansesanger som formmessig tilhører andre sjangere som ''[[virelai]]'', en form for danse- og kjærlighetssang.<ref>Wilkins, Nigel (1968): [https://www.brepolsonline.net/doi/epdf/10.1484/J.NMS.3.38 «The Post-Machaut Generation of Poet-Musicians»], ''Nottingham Medieval Studies''. '''12'''. Turnhout, Belgium: Brepols. doi:10.1484/J.NMS.3.38; s. 40–84.</ref> Deretter tidlig på 1300-tallet dukket det opp en spesifikk ny form for ballade, som brøt opp fra den opprinnelige dansesang-karakteren. I utgangspunktet beholdt den musikalske sangtypen satt til musikk og som da også erstattet ''[[canzone]]'' (lyrisk diktform av italiensk opprinnelse i jambisk versemål)<ref>[https://naob.no/ordbok/canzone «canzone»], ''NAOB ''</ref> som hovedsjangeren for kjærlighetspoesi, skjønt ikke kjærlighet alene, men kunne dekke et bredt spekter av emner.

Balladen var på 1200-tallet et populært tidsfordriv i franske hoffkretser. Både to- og firelinjete strofer har vært i bruk; mest vanlig har tolinjet strofe med omkved vært, mens den firelinjet oftest var uten omkved.

Balladen avsluttes vanligvis, nesten regelmessig siden slutten av 1300-tallet, med et tilhørende vers (''envoi''), sluttstrofe.<ref>[https://naob.no/ordbok/envoi «envoi»], ''NAOB''</ref> Dette er en kort strofe som gjentar rimskjemaet i andre halvdel av strofen inkludert refrenget (det vil si [bcbC] eller [ccdcD]), og som begynner med hilsenen «fyrste», adressert til formannen for ''puy'' eller ''pui'', en form for sangerlaug (fra latinsk ''podium'', «opphøyd plattform»)<ref> Teviotdale, Elizabeth C. (2001): [https://www.oxfordmusiconline.com/grovemusic/display/10.1093/gmo/9781561592630.001.0001/omo-9781561592630-e-0000022580 «Puy»], ''Grove Music Online''</ref> eller en høytstående mottaker av sangen, eller i modifisert form som adresse til den elskede («dame») eller som hos [[François Villon]] til [[jomfru Maria]]. Tilknytningen til musikalsk komposisjon gikk tapt i løpet av 1400-tallet, men balladene fra denne perioden forble ment for muntlig framføring og ikke for stille, privat lesning.<ref>Caldwell, Mary Channen (12 mai 2023): [https://textus-et-musica.edel.univ-poitiers.fr/index.php?id=2504 «’To his beloved friends...’: The epistolary art of song in medieval France»], ''Textus & Musica''</ref><ref> Leach, Elizabeth Eva (4. august 2018): [https://www.cambridge.org/core/books/abs/cambridge-history-of-medieval-music/vernacular-song-iii-polyphony/136399A8DB86B1B285B874ACA038656F «30 - Vernacular Song III: Polyphony»], Everist, Mark; Kelly, Thomas Forrest, red.: [https://www.cambridge.org/core/books/the-cambridge-history-of-medieval-music/33D48C30B5F1316E7E5873B601ABAF9B ''The Cambridge History of Medieval Music''], Cambridge University Press, ISBN 9780511979866. doi:[https://doi.org/10.1017/9780511979866 10.1017/9780511979866].</ref>

Ettersom tida gikk, ble balladen upopulær i toneangivende kretser, men ivaretatt av menigmann. Balladen ble nå noe nedsettende omtalt som ''chansons populaires'' av overklassen i det standsdelte Frankrike – dette som kontrast til ''chansons de gueste'' – som nå ble dyrket i høyere kretser.

I Spania bruktes ikke betegnelsen ballade, men ''[[romance]]''.<ref>Lauer, A. Robert: [https://web.archive.org/web/20100620031251/http://faculty-staff.ou.edu/L/A-Robert.R.Lauer-1/METRIFICATION.html «Spanish Metrification»], University of Oklahoma. Arkivert fra [http://faculty-staff.ou.edu/L/A-Robert.R.Lauer-1/METRIFICATION.html originalen] 20. juni 2010.</ref>