Redigerer Balearene (avsnitt)

=== Oldtidshistorie ===
[[Fil:SonSerraTalaiot.jpg|thumb|left|Talaiot på Son Serra, Mallorca]]
Lite er nedtegnet om de eldste innbyggerne på øyene, skjønt det eksisterer mange [[legende]]r. Fortellingen som ble formidlet av poeten Lykofron om at grekere fra [[Boiotia]] ble kastet nakne i land på øya, er åpenbart diktet opp for å forklare navnet ''Gymnesiae''. Det er også en tradisjon at øyene ble kolonisert av grekere fra [[Rhodos]] etter [[Trojakrigen]].<ref name="Strabo" />

Øyene har en meget blandet befolkning hvor det er fortalt mange merkelige fortellinger om deres ulike skikker. I en del fortellinger er det sagt at folket gikk nakne eller kun kledd i saueskinn, derav navnet på øyene (et eksempel på feilaktig populæretymologi), inntil fønikerne fikk dem påkledd med vide tunikaer. I andre fortellinger gikk de nakne kun i de varmeste sommermånedene.

Andre legender hevder at øyboerne levde i [[grotte]]r og kunstige huler, at de var kjente for sitt kvinnebegjær og ville gi tre eller fire menn som løsepenger for en kvinne, at de ikke hadde gull- eller sølvmynter, og forbød import av edelt metall slik at de som var leiesoldater kunne få betaling i vin og kvinner framfor penger. Deres bryllup- og gravskikker var særskilte for romerske reisende, slik [[Diodorus Siculus]] formidlet det.<ref>Diodorus Siculus, v. 18</ref>

[[Fil:SerraTramuntana2.jpg|thumb|Utsyn over fjellkjeden Serra de Tramuntana på Mallorca.]]
I [[bronsealderen]] bygde øyboerne [[talaiot]]er, [[Megalittisk monument|megalittstrukturer]] som utgjorde en del av [[talayotkulturen]], og de var kjent for sin dyktighet med slynge. Som slyngekastere tjenestegjorde de som [[leiesoldat]]er, først for kartagerne og senere for romerne. De dro i krigen i en løs tunika med kun et lite skjold og et kastespyd svidd i enden, noen ganger med en liten jernspiss. Deres hovedvåpen var slyngen som hver mann bar tre stykker av bundet om midjen,<ref>Strabon, s. 168</ref> eller som [[Diodorus Siculus]] beskrev det: en rundt pannen, en rundt kroppen og en i hånden. De tre slyngene hadde ulik lengde for å kaste steiner av ulik størrelse. De største slynget de med så mye kraft som om de ble kastet med en [[katapult]], og de var meget treffsikre. De øvde på dette siden barndommen. En populær fortelling at mødrene ga barn brød først når de hadde klart å skute det ned fra en stolpe med slyngen.<ref>Strabon; Diodorus; Flor. iii. 8; [[Johannes Tzetzes]], ''ad Lycophron''.</ref>

[[Fønikerne]] tok besittelse av øyene allerede i [[oldtiden]].<ref>Strabon, iii. s. 167, 168.</ref> Spor fra deres kolonisering er bevart i byen [[Mahón|Mago]] på [[Menorca]]. Etter at [[Kartago]] falt for romerne, synes øyene å ha blitt uavhengige og forstyrret ikke romerne,<ref>Strabon; men [[Florus]] ga dem en verre beskrivelse, iii. 8.</ref> men romerne fant uansett et påskudd for anklage øyboerne for [[pirat]]virksomhet. De ble erobret av [[Quintus Caecilius Metellus Balearicus|Quintus Caecilius Metellus]], som deretter fikk det ekstra etternavnet ''Balearicus'', i [[123 f.Kr.]]<ref>[[Titus Livius]], ''Epit. Ix.''; Freinsh. Supp. lx. 37; Florus, Strabon, ''ll. cc.''</ref> Metellus bosatte 3000 romerske og spanske kolonister på den største øya og opprettet byene [[Palma de Mallorca|Palma]] og [[Pollensa|Pollentia]].<ref>Strabon, [[Pomponius Mela]], [[Plinius den eldre]].</ref> Under [[Romerriket]] tilhørte øyene byen [[Cartagena (Spania)|Carthago Nova]] i Spania i den [[Romersk provins|provinsen]] [[Hispania Tarraconensis]] hvor de utgjorde det fjerde distrikt under regjeringen til en ''praefectus pro legato''. Øyene ble senere gjort til en egen provins kalt ''Hispania Balearica'', antagelig i delingen av riket under keiser [[Konstantin den store]].<ref>''[[Notitia Dignitatum]]'', Occid. c. xx. vol. ii. s. 466, Böcking.</ref>

De to største øyene, de egentlige baleariske øyene i deres historiske forståelse, hadde et antall meget gode havner, skjønt med bratte klipper i munningene, noe som krevde forsiktighet og dyktig navigering ved ankomst. Begge øyene var meget fruktbare, unntatt for det som romerne satt mest pris på, vin og olivenolje.<ref>Diodorus, men Plinius den eldre lovpriste både deres vin som deres korn, xiv. 6. s. 8, xviii. 7. s. 12: men de to skribentene snakker faktisk om to adskilte tidsepoker.</ref> Deres klovdyr hadde godt omdømme, særlig [[muldyr]]ene på de mindre øyene. De hadde et stort antall [[hare]]r og var frie for giftige [[slanger]].<ref>Strabon; Plinius den eldre, c., viii. 58. s. 83, xxxv. 19. s. 59; [[Marcus Terentius Varro|Varro]] R. R. iii. 12; [[Claudius Aelianus|Claudius]], H. A. xiii. 15; [[Gaius Julius Solinus|Solinus]] 26.</ref> Blant de [[snegler]] som romerne verdsatte som mat var det en art fra Balearene som ble kalt ''cavaticae'' ved at de ble avlet i grotter.<ref>Plinius xxx. 6. s. 15.</ref> Det fremst mineralproduktet var en rød jord som ble kalt for ''sinope'' og som ble benyttet av malere.<ref>Plinius xxxv. 6. s. 13; [[Vitruvius]], vii. 7.</ref> Deres [[rosin]]er og bek er nevnt av den romerske militærlegen [[Dioskorides]].<ref>[[Dioskorides]]: ''De Materia Medica'' i. 92.</ref> [[Diodorus Siculus]] hevdet at befolkningen på hans tid på de to øyene utgjorde rundt 30 000 øyboere.

Den delen av [[Middelhavet]] som lå øst for [[Spania]], rundt Balearene, ble kalt for ''Mare Balearicum'',<ref>τὸ Βαλλεαρικὸν πέλαγος, [[Klaudios Ptolemaios]] ii 4. § 3.</ref> eller ''Sinus Balearicus''.<ref>Florus, iii. 6. § 9.</ref>