Redigerer Badstue (avsnitt)

== Vanlig badstu ==
Dagens badstuer varmes fremdeles ofte opp av vedovner, men med skorstein. På 1900-tallet kom de elektriske badstuovnene og de er nå mye brukt. Enkelte ganger varmes badstuen opp med [[Pelletsovn|pellets]], olje eller naturgass, ovnen er utstyrt med steiner. Det finnes også såkalt [[Infrarød]] badstu eller også kalt IR sauna, der varmen stråles mot baderen uten at luften blir oppvarmet. 

I moderne badstuer med ca 2–2,4 meter høye under taket er benkene plassert i en høyde på 1–1,5 meter, noe som betyr at avstanden fra taket er passende, ca 1 meter. I badstuer designet for å være tilgjengelige for [[Funksjonsnedsettelse|funksjonshemmede]] bør benkene være lavere, eller det kan være separate badstustoler som kan brukes. Vanligvis er det trebrisker til å sitte eller ligge på. Trebriskene er ofte laget av [[svartor]].  

Badstuesteiner bør være på eller under høyden til brukernes føtter, er badstuen tilgjengelig for funksjonshemmede bør ovnen være nedfelt i gulvet. Ventilasjonen bør være god, minst 6 liter per sekund for hver kvadratmeter badstueareal. 

Øvrig utstyr er vannbøtte, [[øse]], [[termometer]] og fuktighetsmåler. I en finsk badstu finnes det også [[Bjørkeslekten|bjørkeris]] med bladene på. 

Man pleier å varme opp badstuen før man går inn, slik at steinene er varme. Deretter kaster man vann på steinene for å øke [[Luftfuktighet|luftfuktigheten]]. Dette overfører varmen fra steinene til alle overflater i rommet. Innimellom tar en litt vann på steinene slik at luften luftfuktigheten opprettholdes. Den anbefalte luftfuktigheten i en badstu er rundt 10 % og temperaturen 80-90°C, ved hodehøyde. En badetemperatur på ca. 70–85°C oppleves som avslappet med en litt høyere luftfuktighet, opp mot 15 %. En høyere temperatur foretrekkes av enkelte, 85–100°C, de benytter da vanligvis en lavere luftfuktighet, ned mot 5 %. Er fuktigheten for lav eller for høy er det fare for lukt. 

I gamle dager pleide man å dask seg lett med et ris (kvister), dette er fremdeles vanlig i Finland og andre land. Det blir kalt en ''vihta'' eller ''vasta.'' Ved bruk av en slik ''vihta'', får man et masserende og rensende resultat. 

I badstuen svetter man godt før badstubadet avsluttes med «kald avrivning» med bad i kaldt vann eller snø som stopper svettingen. Utebadstuer blir derfor ofte bygget nær vann. Er ikke kaldt vann eller snø tilgjengelig må man benytte en kald dusj. <gallery>
Fil:Russian banya.JPG|Tradisjonell Russisk badstu, banya
Fil:NaturTherme Templin Sauna 09.jpg|Interiør i badstu
Fil:Sauna.Kobe Medi-care D3I5916.jpg|Liten badstu
Fil:Sauna stove.jpg|Badstueovn
</gallery>