Redigerer Babels tårn (avsnitt)

== Komposisjon ==
[[Fil:La Tour de Babel, Van Valckenborch, 1594.jpg|thumb|«Babels tårn», maleri av [[Lucas van Valckenborch]], 1594, [[Louvre]]]]
=== Sjanger ===
Fortellingen Babels tårn er en [[etiologi]]sk fortelling, det vil si en fortelling om årsaken til et fenomen. Etiologier er fortellinger som forklarer opprinnelsen til en skikk, rituale, geografisk trekk eller egenskap, navn, eller andre fenomener.<ref>Coogan, Michael D. (2009): ''A Brief Introduction to the Old Testament: the Hebrew Bible in its Context'', s. 426</ref> Fortellingen om Babels tårn forklarer opprinnelsen til mangfoldigheten av språkene i verden. Gud var opptatt av menneskene bedrev blasfemi ved å bygge et tårn for å unngå en andre oversvømmelse eller syndflod, slik at Gud forvirret menneskene tale slik at de snakket ulike språk.<ref name="Coogan">Coogan, Michael D. (2009): ''A Brief Introduction to the Old Testament: the Hebrew Bible in its Context'', s. 51</ref> Således ble menneskene delt inn i forskjellige språksamfunn og kunne ikke lenger forstå hverandre.

=== Temaer ===
Fortellingens tema er en tevling mellom Gud og menneskene opptrer andre steder i Første Mosebok, i fortellingen om [[Adam og Eva]] og [[Edens hage]].<ref>Harris, Stephen L. (1985): ''Understanding the Bible: A Reader's Introduction''</ref> En [[Jødedom|jødisk]] fortolkning fra 100-tallet e.Kr. er gitt av [[Josefus]] og som forklarer konstruksjonen av tårnet som en [[hybris]]k, overmodig handling av menneskene, en utfordring mot Gud beordret av den arrogante tyrannen [[Nimrod]].<ref>Josefus: ''Ioudaike archaiologia'' (Jødisk forhistorie), kapittel 4: [http://www.creationism.org/books/josephus/JosephusAntiq01.htm#NoteJosephusAntiq01.Babel «Concerning The Tower of Babylon, and The Confusion of Tongues»]</ref> Det er imidlertid en del samtidige utfordringer av denne klassiske tolkningen.<ref name="Hiebert"> Hiebert, Theodore (2007): «The Tower of Babel and the Origin of the World's Cultures», s. 29–58.</ref> Denne tolkningen av teksten forstår Guds handlinger ikke som en straff for stolthet, men som en etiologi på kulturelle forskjeller, og framstiller Babel som sivilisasjonens krybbe.<ref>[http://www.kabbalah.info/eng/content/view/frame/63137?/eng/content/view/full/63137&main «Lessons from the Cradle of Civilization»], ''The Wisdom of Kabbalah''</ref><ref>Inowlocki, Sabrina (2006): «Josephus' Rewriting of The Babel Narrative (GEN 11:1-9)»], s. 169-191</ref>

=== Forfatter og kildekritikk ===
Tradisjonen som tilskriver hele [[Tora|Tora/Pentateuk]] (de fem [[Mosebøkene]]) til [[Moses]], men på slutten av 1800-tallet ble [[dokumenthypotesen]] fremmet av [[Julius Wellhausen]].<ref>Blenkinsopp, Joseph (1995): «Introduction to the Pentateuch», s. 310</ref> Denne hypotesen foreslår fire kilder: J, E, P og D. Det etiologiske vesen til fortellingen om Babels tårn er betraktet som typisk for J. I tillegg er det bevisste ordspillet på byen Babel, og støyen fra menneskene «babling/babbel» funnet i det hebraiske ordet, som det også er i det norske,<ref>[https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=babbel&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=begge «babbel»], ''Bokmålsordboka''</ref> og er betraktet som typisk for J (Jahvistkilden).<ref name="Coogan" />

=== Sumeriske og assyriske paralleller ===
[[Fil:Etemenanki drawing.gif|thumb|Rekonstruksjon [[Etemenanki]], som var 91 meter høyt.]]
Det eksisterer en eldre, [[Mesopotamisk mytologi|sumerisk myte]] som er tilsvarende som Babels tårn. Den er kalt «Enmerkar og herren av Aratta»,<ref name="Kramer"/> hvor [[Enmerkar]] av [[Uruk]] bygde en enorm [[ziggurat]] i [[Eridu]] og krevde en tributt av kostbart materiale fra [[Aratta]] for dens konstruksjon. Ved et tidspunkt siterte en besvergelse som tryglet guden [[Enki]] om å gjenopprette (eller i Kramers oversettelse, å avbryte) den språklige enheten til de befolkede områdene — navngitt som Shubur, Hamazi, [[Sumer]], [[Det akkadiske rike|Uri-ki]] ([[Akkad]]), og [[Amoritter|Martulandet]], «hele universet, de godt bevoktede folkene — må de alle påkalle Enlil samme i ett språk.»<ref> «Enmerkar and the lord of Aratta: composite text», ''Electronic Text Corpus of Sumerian Literature.'' [http://etcsl.orinst.ox.ac.uk/section1/c1823.htm#line134 Linje 145f.]: an-ki ningin<sub>2</sub>-na ung<sub>3</sub> sang sig<sub>10</sub>-ga den-lil<sub>2</sub>-ra eme 1-am<sub>3</sub> he<sub>2</sub>-en-na-da-ab-dug<sub>4</sub>.</ref>

I tillegg er det ytterligere en [[Assyria|assyrisk]] [[myte]], datert fra rundt 700-tallet f.Kr. under [[det nyassyriske rike]] (911-605 f.Kr.) som har et antall likheter med den senere bibelske fortellingen om Babels tårn.<ref>[http://www.ancient-origins.net/myths-legends/gateway-heavens-assyrian-account-tower-babel-001751?utm_ «Gateway to the Heavens: The Assyrian Account to the Tower of Babel»], ''Ancient Origins''.</ref>

[[Etemenanki]] (sumerisk i betydningen «tempelet for etableringen av himmelen og jorden») var navnet på en ziggurat dedikert til guden [[Marduk]] i byen Babylon. Den ble ombygd på 500-tallet f.Kr. av [[Det nybabylonske rike|nybabylonske]] herskere som [[Nabopolassar]] og [[Nebukadnesar II]]. I henhold til moderne forskere som Stephen L. Harris er den bibelske fortellingen om Babels tårn sannsynligvis påvirket av Etemenanki under jødenes [[Det babylonske fangenskap|babylonske fangenskap]].<ref name="Harris"/>