Redigerer
Bølgekam
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Unormalt store bølgekammer == [[Fil:Draupner wave(800x496px).png|thumb|350px|Draupner-bølgen. Målingene viste en bølge med ca. 18,6 meters bølgekam over normalvannstand og om lag 25,6 meter fra bunn til topp (bølgehøyde).<ref>Haver, S., Vestbøstad, T. M., Andersen, O. J., & Jakobsen, J. B. (2004, January). Freak waves and their conditional probability problem. In The Fourteenth International Offshore and Polar Engineering Conference. International Society of Offshore and Polar Engineers.</ref>]] Det observeres noen ganger bølgekammer som avviker vesentlig fra de andre i en storm. De betegnes noen ganger som freak-bølge, rogue-bølge, ekstrembølge eller [[monsterbølge]]. Det er forskjellige oppfatninger av hvor mye en bølge skal avvike fra normalen før den regnes som spesielle. En definisjon er at bølgekammen er mer enn 25% større enn [[signifikant bølgehøyde]] eller at bølgehøyden er minst to ganger signifikant bølgehøyde.<ref>Gibson, Richard, Marios Christou, and Graham Feld. "The statistics of wave height and crest elevation during the December 2012 storm in the North Sea." Ocean Dynamics 64.9 (2014): side 1315. Det tilsvarer med andre ordens teori at det er 1% sannsynlighet for en slik bølge i løpet av 20 minutter.</ref> Andre bruker forholdstall på 1,2 eller 1,3 på bølgekammen. Andre krever også i tillegg at den største bølgehøyden skal være minst dobbelt så stor som den signifikante bølgehøyden.<ref>Elzbieta M. Bitner-Gregersen og Odin Gramstad: Rogue Waves - Impact on ships and offshore structures, DNV GL, Høvik, 2016, side 18.</ref> Det er ingen anerkjente modeller som helt forklarer hvordan fenomenet oppstår. Det er et stort antall studier som forsøker å forklare hendelsene. Noen av forklaringene er: * [[Sverre Haver]] skrev i 2003 at forsterkningen av vindhastigheten i et stort lavtrykk fra et lite lokalt lavtrykk, kan bidra til steilere bølger.<ref name="ReferenceA"/> Kryssende sjø er også vist til som mulig årsak til store bølger på tankskipet [[MT «Prestige»]] i 2012 og cruice-skipet Louis Majesty.<ref>Elzbieta M. Bitner-Gregersen og Odin Gramstad: Rogue Waves - Impact on ships and offshore structures, DNV GL, Høvik, 2016, side 30.</ref> * Gibson og Swan viste i 2007 at langkammede bølger laget bølgekammer som var vesentlig større enn forventet fra andre ordens bølgeteori.<ref>Gibson, R. S., C. Swan, and P. S. Tromans. "Fully nonlinear statistics of wave crest elevation calculated using a spectral response surface method: Applications to unidirectional sea states." Journal of physical oceanography 37.1 (2007): side 3-15.</ref> * Onorato et al. mente i 2010 at vinkler mellom to dominerende bølgeretninger i området 10 til 30 grader, kan føre til kvasiresonante bølgeinteraksjoner.<ref>Fedele, Francesco. "On the Draupner freak wave." arXiv preprint arXiv:1501.03370 (2015), 2015 med henvisning til Onorato, M., D. Proment, og A. Toffoli. "Freak waves in crossing seas." The European Physical Journal Special Topics 185.1 (2010): side 45-55.</ref> Dette er siden blitt bekreftet i simuleringer, bassengmålinger og målinger til havs.<ref name="Gibson, Richard 2014"/> Tilsvarende resultater ble funnet ut fra målinger på [[Kvitebjørnfeltet]] i [[Nordsjøen]] i 2011.<ref>Elzbieta M. Bitner-Gregersen og Odin Gramstad: Rogue Waves - Impact on ships and offshore structures, DNV GL, Høvik, 2016, side 29.</ref> * Gibson, Christou og Feld viste i 2014 at vindlaster bidrar vesentlig, og at når vindhastigheten var over 25 m/s, var bølgekammen 5-20% mer enn andre ordens bølgeteori tilsier.<ref name="Gibson, Richard 2014"/>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon