Redigerer Bærekraftig utvikling (avsnitt)

== Historie ==
Begrepet kom i bruk i sin nåværende betydning i en rapport fra 1980, «World Conservation Strategy – Living Resource Conservation for Sustainable Development».<ref>{{Kilde www |url=http://data.iucn.org/dbtw-wpd/edocs/WCS-004.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-02-02 |arkiv-dato=2011-07-21 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110721011436/http://data.iucn.org/dbtw-wpd/edocs/WCS-004.pdf |url-status=død }}</ref> På norsk ble begrepet senere kjent gjennom rapporten ''Vår felles framtid'', som ble fremlagt i [[1987]] av [[FN]]s Verdenskommisjon for miljø og utvikling, bedre kjent som [[Brundtlandkommisjonen]].

Den første globale miljøkonferansen ble arrangert i [[Stockholm]] i 1972. FN opprettet samme år et miljøprogram (UNEP – United Nations Environment Programme) som skulle arbeide videre med miljøspørsmål<ref>United Nations Conference on the Human Environment. (1972). [https://www.un.org/en/conferences/environment/stockholm-1972 Stockholm Declaration]. UN.</ref>.

I 1983 opprettet FN [[Verdenskommisjonen for miljø og utvikling]], [[Brundtland-kommisjonen]], som ble ledet av Norges tidligere statsminister [[Gro Harlem Brundtland]]. Kommisjonen skulle studere miljø- og fattigdomsproblemene i verden, og foreslå utviklingsstrategier som kunne bidra til å løse dem.

I 1987 kom sluttrapporten ''Vår felles framtid'' (''Our Common Future''), hvor ''bærekraftig utvikling'' (''sustainable development'') var det nye begrepet. Rapporten påviste hvordan miljø, økonomi og sosial utvikling er tett knyttet sammen. Hovedbudskapet var at verdenssamfunnet må innrette seg og gjøre det som kreves for å sikre en bærekraftig utvikling – det vil si å dekke behovene til dagens mennesker uten å svekke grunnlaget for framtidige generasjoner.

=== Rio-konferansen og Agenda 21 ===
I 1992 arrangerte FN [[Rio-konferansen|en større konferanse]] i [[Rio de Janeiro]], [[Brasil]]. De fleste av verdens statsledere deltok for å diskutere miljøsaker. [[Agenda 21]] er en omfattende handlingsplan som ble presentert under [[Rio-konferansen]], og som skal være en veiviser til en bærekraftig utvikling i det 21. århundre. Dette dokumentet fikk tilslutning fra 172 land. Gjennom Agenda 21 har industrilandene påtatt seg en ledende rolle når det gjelder å rydde opp i miljøproblemene.

Agenda 21 identifiserer de ikke-bærekraftige produksjons- og forbruksmønstrene i Nord som en viktig årsak til ødeleggelsen av det globale miljøet.{{tr|Hvem hevder at det er en «pågående ødeleggelse av det globale miljøet»?}} Agendaen gir en skisse over hva som må gjøres for å redusere avfallsproduserende og ressurssløsende forbruksmønstre i velstående deler av verden, samtidig som den oppmuntrer til økt, men bærekraftig, forbruk og utvikling i andre deler. Den gir retningslinjer og programmer for hvordan man kan oppnå en bærekraftig balanse mellom forbruk, befolkningsvekst og jordas økologiske kapasitet. Agendaen beskriver også enkelte av de teknikker og teknologier som må utvikles for å dekke menneskelige behov uten å forringe ressursgrunnlaget.

=== Agenda 2030 og FNs bærekraftsmål ===
I 2015 vedtok FNs medlemsland ''Agenda 2030 for bærekraftig utvikling'', som omfatter de [[FNs bærekraftsmål|17 bærekraftsmålene]] (SDGs) med i alt 169 delmål<ref>FN (2015). [https://sdgs.un.org/2030agenda Transforming our world: the 2030 Agenda for Sustainable Development]. United Nations.</ref>. Disse målene tar sikte på å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Målene er brede og omfatter alt fra helse og utdanning til industri, innovasjon og infrastruktur, med et felles utgangspunkt i å ivareta både økonomiske, sosiale og miljømessige hensyn.

FNs bærekraftsmål erstattet FNs tusenårsmål fra 2000–2015 og er ment å gjelde alle land, både utviklingsland og industriland. Denne universelle tilnærmingen skiller seg fra tidligere satsninger ved at målene ikke bare er rettet mot fattige land, men også krever handling fra rike land for å sikre bærekraftig utvikling globalt.

=== Regionale og nasjonale tiltak ===
Agenda 21 er også utviklet lokalt i Norge gjennom Lokal agenda 21. Lokal Agenda 21 er implementeringen av Agenda 21 på lokalsamfunnsnivå. Den tar utgangspunkt i kapittel 28 i Agenda 21, som oppfordrer alle verdens kommuner til å føre en dialog med befolkningen, lokale organisasjoner og næringsliv. Hensikten er å utvikle egne handlingsplaner for bærekraftig utvikling, eller «Lokal agenda 21», ofte bare forkortet til LA 21. 

Den første nasjonale konferansen om Lokal agenda 21 i Norge fant sted i [[Fredrikstad]] i februar 1998 med deltakere fra over 160 kommuner og fylkeskommuner, i tillegg til representanter for en rekke organisasjoner. Konferansen utarbeidet [[Fredrikstaderklæringen]] om lokalsamfunnets innsats for en bærekraftig utvikling, og oppfordret alle lokalsamfunn til å slutte seg til erklæringen og dermed forplikte seg til å gå i gang med Lokal agenda 21. 

I dag har 267 kommuner sluttet seg til Fredrikstaderklæringen, og alle landets fylkeskommuner har sluttet seg til den<ref>Kommunal- og distriktsdepartementet. (2002). [https://www.regjeringen.no/no/tema/kommuner-og-regioner/kommuneplanlegging/lokal-agenda-21/id422457/ Lokal Agenda 21]. Regjeringen.no.</ref>.

=== Internasjonale tiltak ===
Mange land har etter hvert fått sin egen [[miljøvernminister]], og det er inngått internasjonale avtaler om blant annet å redusere bruken av [[KFK-gasser]] og [[CO2-utslipp]]. Det er også dannet et globalt [[miljøfond]] (GEF – Global Environment Facility), som er finansiert av land i nord for å hjelpe land i sør med [[miljøtiltak]]. Dette vil kunne bidra til en bærekraftig utvikling. Norge har også en sentral rolle i å støtte miljøtiltak internasjonalt. Blant annet bidrar Norge med midler til ulike programmer i [[Afrika]] for å styrke lokal kapasitet knyttet til miljøvern og klimatilpasning<ref>Norad. (2021). [https://www.norad.no/landsider/afrika/ Afrika-satsingen]. Norad.</ref>.