Redigerer Bärbel Bohley (avsnitt)

== Politikk etter Tysklands samling og bistandsarbeid på Balkan ==
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-1990-0905-029, Berlin, Besetzer der Stasi-Zentrale Normannenstrasse.jpg|miniatyr|Bohley okkuperte det tidligere [[Forschungs- und Gedenkstätte Normannenstraße|Stasi-hovedkvarteret i Normannenstrasse]] i Berlin, og krevde å få se mappa si. {{byline|Thomas Uhlemann}}]]
Bohley tilhørte fra mai til desember 1990 [[Berliner Stadtverordnetenversammlung]] ([[Øst-Berlin]]). Neues Forum var da blitt en folkebevegelse. Bohley var motstander av å omorganisere Neues Forum til et parti (De grønne), men det var likevel det som ble gjennomført.<ref>{{Kilde www|url=https://www.havemann-gesellschaft.de/|tittel=Archiv der DDR-Opposition|besøksdato=2021-05-17|fornavn=Havemann Gesellschaft|etternavn=Berlin|språk=de|verk=www.havemann-gesellschaft.de}}</ref>

I september 1990 okkuperte hun sammen med andre aktivister det tidligere [[Forschungs- und Gedenkstätte Normannenstraße|Stasi-hovedkvarteret i Normannenstrasse]] i Berlin. Gjennom en sultestreik krevde aksjonistene å få se «mappa si» («Ich will endlich meine persönliche Akte»). Formålet var både å få innsikt i overvåkningen av den enkelte og i tillegg ta oppgjør med [[Sozialistische Einheitspartei Deutschlands|SED]]-diktaturet i DDR. Aksjonen førte etter hvert til en lovbestemt rettighet for borgerne til å få innsyn i Stasis arkiver om dem selv.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://baerbelbohley.de/lebensdaten.php|tittel=Bärbel Bohley, Dossier|besøksdato=2021-05-12|verk=baerbelbohley.de|arkiv-dato=2021-05-12|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210512193639/https://baerbelbohley.de/lebensdaten.php|url-status=yes}}</ref>

Gregor Gysi hadde vært Bohleys forsvarer i DDR mens hun var fengslet. Han ble senere leder for [[Partei des Demokratischen Sozialismus|PDS]]-gruppen i Forbundsdagen. Da Bohley fikk utlevert sin mappe fra Stasi arkivet, anklaget hun sin tidligere forsvarer for å ha vært Stasi-angiver, men klarte ikke å bevise det. Hun ble dømt til å betale erstatning, dersom anklagen ble gjentatt.<ref name=":1" /> Da hun senere gjentok påstanden i 1995, ble hun ilagt et gebyr (Ordnungsstrafe).<ref name=":1" /><ref name=":0" /> 

I 1996 grunnla hun sammen med blant andre visesangeren [[Wolf Biermann]] og kansler [[Helmut Kohl]] foreningen [[Bürgerbüro e. V.]] med formålet å ta et oppgjør etter SED-diktaturet, og for å støtte de borgere som hadde lidd urett fra DDR-myndighetenes side.<ref>{{Kilde www|url=https://www.buergerbuero-berlin.de/|tittel=Wir über uns {{!}} Buergerbuero Berlin|besøksdato=2021-05-17|verk=www.buergerbuero-berlin.de}}</ref> Bohley var likevel skuffet over rettsoppgjøret. Dette uttrykte hun blant annet ved å si at «Vi ønsket rettferd og fikk rettsstaten» («Wir wollten Gerechtigkeit und bekamen den Rechtsstaat»).

I 1994 var Bohley toppkandidat for Neues Forum ved [[Europaparlamentsvalget i 2004|valget til Europaparlamentet]], men ble ikke valgt. I 2002 støttet hun det liberale [[FDP]].<ref name=":0" /><ref name=":1" />

Hun ledet fra 1996 til 1999 et gjenoppyggingsprogram i [[Sarajevo]] under navnet «taket er det viktigste» (Die Dächer sind das Wichtigste) og organiserte samarbeid mellom flere flyktningorganisasjoner, et program kalt «Koalition für Rückkehr» (koalisjon for retur). Arbeidet ble utført på vegne av [[Den høye representant for Bosnia-Hercegovina|høyrepresentanten for Bosnia og Hercegovina]]. I programmet «sjøstjerne» («Seestern») gjorde hun det mulig for foreldreløse og barn fra flyktningfamilier å tilbringe sommerferier i Kroatia. Programmet mottok støtte fra [[Auswärtiges Amt|det tyske utenriksdepartementet]] og [[Tysklands departement for økonomisk samarbeid og utvikling|bistandsdepartementet]]. I 2006 var hun engasjert i et program kalt «Sisterner» («Zisternen»), som hadde til formål å gi nødvendig drikkevann til det krigsrammede Bosnia.<ref name=":3" /><ref>{{Kilde www|url=https://baerbelbohley.de/lebensdaten.php|tittel=Bärbel Bohley, Dossier|besøksdato=2021-05-17|verk=baerbelbohley.de|arkiv-dato=2021-05-12|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210512193639/https://baerbelbohley.de/lebensdaten.php|url-status=yes}}</ref>

Hun regnes av [[Arbeitsgemeinschaft Orte der Demokratiegeschichte]] å være blant de 100 viktigste personer som i løpet av de siste 200 år, har bidratt til dannelsen av demokratiet i Tyskland.<ref>{{Kilde www|url=https://demokratie-geschichte.de/koepfe/|tittel=100 Köpfe der Demokratie|besøksdato=2021-07-23|verk=demokratie-geschichte.de}}</ref>