Redigerer Avfallshierarkiet (avsnitt)

==Materialgjenvinning==
{{hoved|Materialgjenvinning}}
'''Materialgjenvinning''' (også kalt resirkulering) er å gjenvinne materialene i kasserte produkter som ikke kan brukes på nytt. Eksempelvis kan man lage nytt papir av kasserte papirprodukter. Materialgjenvinning er det tredje nivået i avfallshierarkiet. Her inngår mekanisk og kjemisk gjenvinning, og biologisk behandling som [[biogass]]produksjon og [[kompostering]]. 

For mat- og hageavfall regnes anaerob nedbryting med [[biogass]]-utvinning som bedre for miljøet enn kompostering alene. Etterfølgende kompostering regnes som bedre enn energigjenvinning.<ref>{{Kilde www |url = https://assets.publishing.service.gov.uk/media/5a795abde5274a2acd18c223/pb13530-waste-hierarchy-guidance.pdf|tittel = Guidance on applying the Waste Hierarchy |besøksdato = 2024-11-27 |utgiver = Department for Enviroment Food and Rural Affairs, UK|dato = juni 2011}}</ref>

I norsk avfallspolitikk er det et mål at mer avfall skal materialgjenvinnes. I 2002 var det tatt sikte på at ikke mer enn 25 % av avfallet skulle gå til deponering eller forbrenning uten energiutnyttelse i 2010, med en videre reduksjon til 20 %. I 2001 hadde andelen vært 33 %, som allerede var en forbedring fra 1993.<ref name=NOU200219/> Allerede i 2006 var 75 % materialgjenvinning og energiutnyttelse oppnådd. I 2009 nådde man målet om 80 % gjenvinning, og i 2011 var andelen 87 %. Samtidig var også definisjonene endret: Tallene omfattet ikke farlig avfall, lett forurensede masser og avfall med ukjent behandlingsmåte, og gjenvinning  inkluderte bruk som fyll- eller dekkmasser.<ref name ="miljø"/>

Forbrukere kan 
*[[Kildesortering|Kildesortere]] avfall hjemme, på skolen og på arbeidsplassen. Det er kildesortering som ligger til grunn for muligheten til å gjenvinne materialene.
*Pante flasker og drikkebokser
*Levere annet avfall til en gjenvinningsstasjon f eks ved flytting, rydding, oppussing
*Kompostere eget matavfall og eventuelt hageavfall