Redigerer Austråttborgen (avsnitt)

=== Holtermann ===
[[Abraham Dreyer]] (1671–1736) var [[lagmann]] i Trondheim, [[berghauptmann]] og betydelig investor. Han kjøpte Austrått i 1721, etter at godset i tyve år hadde blitt drevet av [[fogd]]en i [[Fosen]] på kreditorenes vegne. Dreyer bodde hovedsakelig i Trondheim, men bekostet en oppussing av Austrått. Han solgte i 1736 videre til sorenskriver og kanselliråd [[Søren Dass]], som bosatte seg på herregården. Dass er bisatt i gravkapellet. Hans enke solgte i 1760 til [[kommerseråd]] [[Hans Holtermann]]<ref>[http://www.museumsnett.no/yrjarheimbygdslag/bebyggelse/82_austratt/slekt/s_001_hans_holtermann.htm Terje Sørensen: Hans Holtermann]</ref><ref>{{Kilde bok|tittel = Østeraat - Gaardens Historie og dens Eiere fra det 11te Aarhundredes Begyndelse til vore Tider|etternavn = Holtermann|fornavn = O.|år = 1901|isbn = |utgivelsessted = Trondhjem|sider = |kapittel = }}</ref> (1709–1781), noe som innledet 103 ''(113)'' års eierskap fra [[Holtermann]]slekten.<ref name="Andersen">{{ Kilde bok | forfatter = Andersen, Håkon A. | utgivelsesår = 1992 | tittel = Austrått | isbn = 8290502117 | utgivelsessted = Trondheim | forlag = Nordenfjeldske kunstindustrimuseum | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013062005059 | side = }}</ref> Hans Holtermann solgte fra eiendommer i [[Stjørna]], og står trolig bak dagens [[mansardtak]] på borgen, til erstatning for et saltak. Han overdro gården til sønnen Eiler Hagerup Holtermann<ref>[http://www.museumsnett.no/yrjarheimbygdslag/bebyggelse/82_austratt/slekt/s_001_eiler_holtermann.htm Terje Sørensen: Eiler Holtermann]</ref> (1748–1800). Både i Eilers og i sønnen Ove Bjelke Holtermanns<ref>[http://www.museumsnett.no/yrjarheimbygdslag/bebyggelse/82_austratt/slekt/s_001_ove_b_holtermann.htm Terje Sørensen: Ove Bjelke Holtermann]<br />Ove Bjelke Holtermann er også far til arkitekten [[P.H. Holtermann]]</ref> (1782–1857) eiertid ble flere leilendingsbruk solgt fra godset. 

Rundt 1770/1790 importerte Eiler Holtermann kveg fra Irland og Nederland.<ref>Ola Syrstad. «Framande ferasar i Fosen på 1800-talet» I: ''Årbok for Fosen'', 2007</ref> Dette ble grunnlag for en egen rase kjent som «Austråttfe», og som gjennom lån av avlsokser var dominerende i feavlen i Ørland og de nærmeste nabobygdene fra 1806 til 1902.<ref>På et møte 1902 ble det vedtatt å utvikle [[ayrshire]]blandingene i Trøndelag til en egen rase kalt [[Rødt trønderfe]], og Austråttfeet ble absorbert av denne; ref Syrstad ibid</ref> Karakteristisk for Austråttfeet slik det ble avlet fram av Ove Bjelke Holtermann var dyprød kroppsfarge og hvitt hode.  

Presten Eiler Hagerup Holtermann<ref>[http://www.museumsnett.no/yrjarheimbygdslag/bebyggelse/82_austratt/slekt/s_001_e_h_holtermann.htm Terje Sørensen: Eiler H Holtermann]</ref> (1811–1872) overtok etter sin far i 1857, men bodde selv i liten grad på Austrått, vesentlig på grunn av prestestillingene. Eiler Holtermann solgte fra [[Gjølga]], en større skogeiendom i Bjugn før han i 1863 solgte Austrått til Anders Gravrok for {{formatnum:24000}} specidaler.<ref name="gaardens">{{ Kilde bok | forfatter = Holtermann, O. | tittel = Østeraat: Gaardens Historie og dens Eiere fra det 11te Aarhundredes Begyndelse til vore Tider | forlag = Adresseavisens Bogtrykkeri | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011103124047 | side = }}</ref><ref>navnet også skrevet ''Anders Eliassen Gravraak''; jf. [http://www.museumsnett.no/yrjarheimbygdslag/bebyggelse/82_austratt/slekt/s_001_a_gravraak.htm Terje Sørensen: Anders Gravraak]</ref> Gravrok satt med Austrått i 6 år før han gikk konkurs. Eiler H. Holtermann var den eneste som bød på gården, og ble i 1871 igjen eier av Austrått for {{formatnum:18000}} specidaler.<ref name="gaardens" /> Han døde i 1872. Enken Anna Andrine Holtermann rakk å selge unna [[Tarva]], før Austrått i 1873 ble solgt til hennes godsforvalter, [[oppdal]]ingen Ole Rise<ref name="gaardens" /><ref>[http://www.museumsnett.no/yrjarheimbygdslag/bebyggelse/82_austratt/slekt/s_001_o_s_rise.htm Terje Sørensen: Ole Rise]</ref> (1835–1899). I 1873 ble øyen [[Tarva]] (Tarven) solgt ut av godset. Tarva hadde tilhørt Austrått i flere hundre år ble benyttet som beite for unghester, okser og utegangersau.<ref name="Andersen" />