Redigerer Aurlandsdalen (avsnitt)

== Topografi ==
[[Fil:1961AurlandsdalenKnutSønnerheimKløv.jpg|thumb|350px|1961. Knut Sønnerheim, like før Heimrebø, med sine to kløvhester med proviant til Østerbø turishytte. Hver hest kunne lastes med 100 kg. Turen Østerbø-Vassbygdi måtte gjentas flere ganger for uken. Til Steinbergdalen måtte også all veden til koking og oppvarming føres på hesteryggen.{{Byline|Frode Inge Helland}}]]
Nedover dalføret fra det åpne høyfjellslandskapet ved Geiteryggen (1232 [[Meter over havet|moh.]]) blir landskapet gradvis mer kupert. I Stemberdalen, ca. 1100 moh. (Steinbergdalen, Stemmerdalen, Stodmerrdalen) er dalføret vidt og åpent med slake fjellsider, med vierkledde sletter i dalbunnen. Elven videt seg tidligere ut i brede slyng som kunne roes med båt (nå oppdemmet med terskler). Fra Stemberdalen smalner dalføret med brattere fjellsider. 
<gallery>
Fil:2001_07_04 _Aurlandsdalen_Geiteryggvannet.jpg|2001. Høyfjellslandskap ved Geiteryggen. Utsikt over Geiteryggvatnet vestover mot Bakkahelleren og Såtedalen.{{Byline|Frode Inge Helland}}
Fil:2001_07_04_ Over Rossdøla under Bolhovd.jpg|2001. Sommerklopp over Rossdøla mellom Geiteryggen og Stemberdalen. Bolhovd i Bakgrunnen.{{Byline|Frode Inge Helland}}
Fil:2001.07.04_Aurlandsdalen_Drifteskard.jpg|2001. Drifteskard i retning Storebotn øverst i Stemberdalen.{{Byline|Frode Inge Helland}}
Fil:1960_Utsyn_mot_Storebotn.jpg|1960. Utsyn mot Storebotn. Riksveien følger idag elven på vestsiden (høyre side){{Byline|Frode Inge Helland}}.
Fil:2001 07 05 Aurlandsdalen fra Grønestølskleivane mot Aurdal.jpg|2001. Aurdalen sett fra Grønestølskleivane. I Aurdalen vider dalen seg  midlertidig ut.{{Byline|Frode Inge Helland}}
Fil:2001 07 0 Aurlandsdalen Under Holmen.jpg|2001. Tidligere var vannføringen i elven mye høyere.{{Byline|Frode Inge Helland}}
Fil:1961 Aurlandsdalen Vetlehelvete.jpg|1961. Vetlehelvete. Åpen jettegryte nedenfor Bjødnastigen.{{Byline|Frode Inge Helland}}
Fil:2001_07_06_Dalbunnen_Under_Sinjarheimgalden.jpg|Dalbunnen under Sinjarheim er ufremkommelig. Man kan krysse elven nede ved Almen og gå over til Teigen og krysse elven igjen via Bridlebrui.{{Byline|Frode Inge Helland}}
</gallery>

På Østerbø (Øvstebø, Aurdalen), ca. 900 moh., vider dalen seg ut igjen med skoggrensen et lite stykke opp i dalsidene. Elven vider seg ut til et vann, Aurdalsvatnet, som nå er regulert. Fra Østerbø skjærer dalen seg brattere og smalere nedover. Fjellsidene reiser seg brattere fra dalbunnen. Elven har her gravd dype slukter og vender her sørover for så å ved Heimrebø å vende nordover igjen, før den gjeninntar sin opprinnelige retning [[nordvest]]over. Herfra følger elven et dypt utgravet [[gjel]] hvor dalbunnen er ufremkommelig. Ved den fraflyttede plassen Almen er dalen delvis farbar langs elven. Dalføret vider seg herfra gradvis ut til det møter Midjedalen i Vassbygdi. Herfra er dalbunnen relativt flat og fjellsidene bratte ned til Aurlandsvangen, men avskåret av Vassbygdvatnet.