Redigerer August Wessing (avsnitt)

===Prest===
Han ble presteviet 25. mai 1907 i [[St.-Paulus-Dom (Münster)|domkirken]] i Münster av [[biskop]] [[Hermann Jakob Dingelstad]].

Han ble først kapellan i St. Antonius i [[Recklinghausen]], der han fikk bruk for den [[polsk]] han hadde lært deg under studieårene, og var intensivt engasjert i polakksjelesorgen (''Polenseelsorge''). Han lærte seg også [[tsjekkisk]] godt nok til å kunne nå ut til de tilflyttede tsjekkiske arbeiderfamilier.<ref>Christian Frieling: ''Priester aus dem Bistum Münster im KZ.'' Aschendorffsche Verlagsbuchhandlung, Münster 1993, s. 198.</ref> Etter uvanlig lang tid på sin første post ble han av biskop [[Johannes Poggenburg]] utnevnt 25. september 1924 til førstekapellan i [[St. Felizitas (Lüdinghausen)|St. Felizitas]] i [[Lüdinghausen]]<ref>[[Schematismus (organisasjon)|Schematismus]] der Diözese Münster 1925, Westfälische Vereinsdruckerei vorm. Coppenrathsche Buchdruckerei, Münster i.W., 1925, s. 100.</ref>; den 9. mars 1932 ble han sogneprest i [[St. Lambertus (Hoetmar)|St. Lambertus]] i [[Hoetmar]], og i 1939 i tillegg dekan for dekanatet  [[Freckenhorst]].

'''Under nasjonalsosialismen:''' Selv om fader Wessing gikk for å være heller upolitisk, gikk man allerede i 1937 til rettslige skritt mot ham. Etter en påskepreken  ble det reist sak mot ham ved en [[Sondergericht|særrett]] i [[Oberlandesgericht Hamm]]. [[NSDAP]]s [[Ortsgruppenleiter]] og landsbypolitimann vitnet mot ham, men saken ble innstilt. Etter at - i strid med bestemmelsene i [[Reichskonkordat|rikskonkordatet]] - religionsundervisningen var blitt forbudt på [[folkeskole]]n i Hoetmar, innrettet Wessing to klasserom i prestegården for religionsundervisning der.<ref>Christian Frieling: ''Priester aus dem Bistum Münster im KZ.'' Aschendorffsche Verlagsbuchhandlung, Münster 1992, s. 199.</ref> I 1941 ble han kalt til Münster og advart av [[Gestapo]] fordi han hadde arrangert en utflukt for signets Jungfrauenkongregation. Samme år foretok Gestapo en husransakelse hos fader Wessing, fordi han hadde spredt teksten til kritiske prekener som hans biskop [[Clemens August Graf von Galen]] hadde holdt. Wessings innsats for polske og russiske krigsfanger og «sivil-arbeidere» førte til nye problemer året etter. Han sa til Gestapo: «Jeg er sjelesorger og kan i denne egenskap ikke være fiendtlig innstilt mot noen mennesker, det være seg polakker, russere eller jøder» (Wessing til Gestapo, 1942).''<ref>''Ich  bin  Seelsorger und kann in dieser Eigenschaft keinem Menschen, auch  keinem Polen, Russen oder Juden gegenüber feindselig eingestellt sein''; [[Heinz Boberach]]: ''Berichte des SD und der Gestapo über Kirchen und Kirchenvolk in Deutschland 1934–1943'' Mainz 1971, s. 709. Et av abklagepunktene var at han hadd samtalt med polske sivil-arbeidere på polsk.</ref>''