Redigerer Atmosfærisk tilbakestråling (avsnitt)

=== Jordens mottak av solstråling ===
[[Fil:Atmospheric Transmission.png|mini|upright=2|Figuren viser [[absorpsjonsbånd]]ene (intervaller) i jordens atmosfære i midten, og effekten som dette har på både solstråling og oppadgående termisk stråling, øverste graf. Individuelle absorpsjonsspekteret for vanlige drivhusgasser og [[Rayleigh-spredning]]
er vist i nedre panel. {{byline|Robert A. Rohde|type = Diagram av }}]]

Både solen og jordkloden kan betraktes som såkalte ''[[svart legeme|svarte legemer]]'', det vil si et idealisert fysisk objekt som absorberer all elektromagnetisk stråling, dette i motsetning til et såkalt hvit legeme som reflekterer all slik stråling. Et slikt legeme kjennetegnes videre ved at stråleenergien emitteres, altså sendes ut som elektromagnetisk stråling. Solen sender ut vesentlig synlig og ultrafiolett stråling, mens jordkloden sender ut varmestråling, også kalt ''[[terrestrisk stråling]]''. Generelt er strålingen som et svart legeme emitterer bestemt av dets temperatur, og beskrives av [[Stefan-Boltzmanns lov]], mens fordelingen av energien for bølgelengden beskrives av [[Plancks strålingslov]].<ref>[[#Stordal|Stordal: ''Luftforurensninger'' side 14.]]</ref> Solen med en overflatetemperatur på 6000&#x20;K ([[Kelvin]], en [[SI-systemet|SI-enhet]] for måling av temperatur) sender ut stråler med en bølgelengde på 0,2–4&#x20;μm ([[mikrometer]]), mens jorden ved en overflatetemperatur på 255&#x20;K emitterer stråler i området 4–100&#x20;μm.<ref name=Mitchell>{{Kilde artikkel | forfatter = Mitchell, John F. B. | tittel =  The «Greenhouse» effect and climate change | publikasjon = Reviews of Geophysics | år = 1989 | bind = 27 | hefte = 1 | sider =  115 139 | doi =  | url = http://astrosun2.astro.cornell.edu/academics/courses/astro202/Mitchell_GRL89.pdf }}</ref>

Den terrestriske strålingen er mest intens ved bølgelengder rundt 10 μm, se figuren der den øverste grafen viser sterkest intensitet for denne bølgelengden. Strålingen spres ikke mye i atmosfæren, men noen av gassene der absorberer langbølget stråling. Energistrømmen oppover i atmosfæren avtar derfor etterhvert som gassene tar til seg energien. I henhold til [[Kirchhoffs strålingslov]] vil gasser som absorberer stråling i neste omgang emittere denne som stråling med samme bølgelengde.<ref>[[#Stordal|Stordal: ''Luftforurensninger'' side 17.]]</ref> Når gasser absorberer og emitterer langbølget stråling kan det skje bare for enkelte bølgelengder eller i smale ''bånd'' (intervaller) av bølgelengder. Som et eksempel absorberer [[karbondioksid]] stråling med bølgelengde rundt 15&#x20;μm, mens [[ozon]] absorberer rundt 9,6&#x20;μm.<ref name=Stordal18>[[#Stordal|Stordal: ''Luftforurensninger'' side 18.]]</ref> I figurens nedre del kan en se hvorledes hver av disse gassene absorberer rundt disse bølgelengdene, mens det sammenlagte absorpsjonsspekteret i midten viser effekten for hele atmosfæren. Størst effekt har imidlertid atmosfærens [[vanndamp]] som absorberer sterkt for flere bånd av bølgelengder.

Solstrålene som absorberes av jorden fører til oppvarming av bakken og verdenshavene, som igjen stråles ut som langbølget stråling. Men ikke all denne energien sendes ut som stråling, en god del fører til [[fordampning]] (evaporasjon) av vann som stiger opp i atmosfæren. Dessuten er det en liten del som gir varme oppadgående luftstrømmer, også kalt [[konveksjon]]. I tall er det 17&#x20;% av den innkommende solenergien som gir langbølget stråling, 25&#x20;% som evaporasjon og 5&#x20;% som konveksjon. Alle disse tre energistrømmene oppover fører til oppvarming av gassene i atmosfærens lavere lag. I tillegg blir atmosfæren oppvarmet av at 23&#x20;% av den innkommende kortbølgede strålingen fra solen absorberes. Det er særlig skyer, [[aerosol]]er, vanndamp og ozon som absorberer solstrålingen direkte.<ref name=Lindsey>{{Kilde www | forfatter= Rebecca Lindsey | url= https://earthobservatory.nasa.gov/Features/EnergyBalance/ | tittel= Climate and Earth’s Energy Budget | besøksdato = 11. juli 2017 | utgiver= Earth Observatory – NASA | arkiv_url= | dato = 14. januar 2009 }}</ref>