Redigerer Atmosfærisk sirkulasjon (avsnitt)

=== Polarcellen ===

Polarcellen er også et enkelt system. Selv om luften nær 60° N/S er kald og tørr sammenlignet med den ekvatoriale luften, er den fremdeles varm og fuktig nok til at [[konveksjon]]en kan drive en [[termal sirkulasjon]]. Den varme luften stiger og flytter seg mot polene når den når den øvre [[troposfæren]] rundt 8-10 km over overflaten. Når luften kommer over polområdene er den blitt avkjølt, og dermed tyngre, og synker ned og danner kalde, tørre høytrykksområder. Luften strømmer vekk fra polene langs overflaten, og ved corioliseffekten danner denne luften [[polar østavind]].

Luftstrømmen mot polene danner harmoniske bølger i atmosfæren kalt [[Rossbybølger]]. Disse svært lange bølgene spiller en viktig rolle i retningen til [[jetstrøm]]men, som vi finner i overgangen mellom [[tropopausen]] og [[Ferrelcellen]] i forbindelse med [[polarfronten]]. Polarcellen er svært viktig i transport av varme og balanserer Hadleycellen i jordens energibalanse ved å sende kald luft i retning ekvator.

Hadleycellen og Polarcellen ligner hverandre på den måten at begge er drevet av termale krefter. Altså eksisterer begge som følge av varierende overflatetemperatur. De enorme energimengdene som driver disse cellene påvirker værmønsteret i disse områdene, og hindrer til og med visse værsituasjoner i å oppstå. Den endeløse rekken av høytrykk og lavtrykk som passerer forbi på midlere breddegrader, er noe folk på polare og tropiske breddegrader ikke merker noe særlig til.

Disse atmosfæriske systemene er stabile, så selv om styrken kan variere fra område til område over tid, vil de aldri forsvinne helt.

''Se også:'' [[Polarvirvel]]