Redigerer Aseksualitet (avsnitt)

== Forskning ==
[[Kinsey Institute for Research in Sex, Gender and Reproduction|Kinsey-instituttet]] sponset en annen liten undersøkelse om temaet i 2007, som fant ut at selv-identifiserte aseksuelle rapporterte om et mye mindre ønske om sex med en partner, lavere seksuell opphisselse, og lavere seksuell begeistring, men skilte seg ikke ut fra seksuelle i antall poeng under seksuelle hemninger eller deres ønske om å onanere.<ref name="Prause" />

I 1977 ble en rapport med tittelen ''Aseksuelle og auto-erotiske kvinner: to usynlige grupper'' av Myra T. Johnson, utgitt. Den er kanskje den første rapporten som kun tok for seg det aseksuelle i mennesket. Johnson definerer aseksuelle som de menn og kvinner «som, uavhengig av fysisk og følelsesmessig tilstand, faktisk seksuelle historie, og siviltilstand eller ideologisk legning, ser ut til å ''foretrekke'' å ikke engasjere seg i seksuell aktivitet». Hun skiller mellom aseksuelle kvinner og ''[[Autoerotisme|auto-erotiske]]'' kvinner: «Den aseksuelle kvinnen […] har ingen seksuelle lyster, mens den auto-erotiske kvinnen […] kjenner igjen slike lyster men foretrekker å tilfredsstille dem alene.» Johnsons bevis er hovedsakelig brev til redaktørene i dameblader, skrevet av aseksuelle og ''auto-erotiske'' kvinner. Johnson fremstiller dem som «usynlige», «undertrykt av en felles enighet om at de er ikke-eksisterende», og «etterlatt både av den seksuelle revolusjonen og den feministiske bevegelsen». Hun mente samfunnet enten ignorerer, eller nekter for deres eksistens og insisterer på at de må være [[askese|asketiske]] av religiøse grunner, nevrotiske, eller aseksuelle av politiske grunner.<ref>"Asexual and Autoerotic Women: Two Invisible Groups" found in ed. Gochros, H.L.; J.S. Gochros (1977). ''The Sexually Oppressed. Associated Press.'' ISBN 9780809619153</ref>

I en studie utgitt i 1979 i ''Advances in the Study of Affect'' (''Fremskrittene i studiet om påvirkelse''), vol. 5, og i en annen artikkel som brukte samme informasjon, utgitt i 1980 i ''Journal of Personality and Social Psychology'' (Tidsskrift om personlighet og sosial psykologi), skisserte Michael D. Storms fra ''University of Kansas'' en oppdatert versjon av Kinsey-skalaen. Mens Kinsley målte seksuell tiltrekning gjennom en kombinasjon av seksuell atferd, samt fantasier og erotikk, brukte Storms kun fantasier og erotikk. Storms plasserte hetero-erotikk og homo-erotikk på to separate akser snarere enn to ender på samme skala; dette ga mulighet for et skille mellom biseksualitet (viser både hetero- og homo-erotikk i sammenlignbare nivåer for henholdsvis hetero- og homoseksuelle) og aseksualitet (viser et nivå av homo-erotikk sammenlignbart med en heteroseksuell og et nivå av hetero-erotikk sammenlignbart med en homoseksuell, det vil si, lite til ingenting). Storms antok at mange forskere som fulgte Kinseys modell kunne feil-kategorisere aseksuelle subjekter som biseksuelle, fordi de simpelthen delte opp etter mangel på kjønns-preferanse i seksuelle partnere.<ref name = Storms1980>{{Cite journal | doi = 10.1037/0022-3514.38.5.783 | last1 = Storms | first1 = Michael D. | year = 1980 | title = Theories of Sexual Orientation | url =https://archive.org/details/sim_journal-of-personality-and-social-psychology_1980-05_38_5/page/783| journal = Journal of Personality and Social Psychology | volume = 38 | issue = 5| pages = 783–792 }}</ref><ref name = Storms1979>Storms, M. D. (1979). Sexual orientation and self-perception. ed. Pliner, Patricia et al. ''Advances in the Study of Communication and Affect. Volume 5: Perception of Emotion in Self and Others'' Plenum Press</ref>

Den første studien som ga [[empirisk]]e data om aseksuelle ble publisert i 1983 av Paula Nurius, og tok for seg forholdene mellom seksuell legning og psykisk helse. Ulikt tidligere studier om temaet, brukte hun den tidligere nevnte to-dimensjonale modellen for seksuell identitet. 689 subjekter, der flesteparten var studenter fra ulike universiteter i [[USA]] som studerte psykologi eller sosiologi, ble gitt flere undersøkelser, inkludert fire kliniske trivsels-skalaer og en undersøkelse som spurte hvor ofte de engasjerte seg i ulike seksuelle aktiviteter og hvor ofte de ønsket å engasjere seg i disse aktivitetene. Basert på resultatene, ble respondentene gitt en poengsum mellom 0 og 100 for hetero-erotikk og 0-100 for homo-erotikk. Spurte som fikk mindre enn 10 på begge ble merket «aseksuelle». Dette besto av 5% av de spurte mennene og 10% av kvinnene. Resultatene viste at aseksuelle mer sannsynlig ville ha lav selvtillit og hadde større sjanse for å være deprimerte enn andre; 25.88% av heteroseksuelle, 26.54% biseksuelle, kalt «ambiseksuelle», 29.88% av homoseksuelle, og 33.57% av aseksuelle rapporterte om lav selvtillit. En lignende trend eksisterte også for depresjon. Nurius trodde ikke at bastante konklusjoner kunne trekkes ut fra dette, av en rekke årsaker. Aseksuelle rapporterte også om en mye lavere frekvens og ønsket frekvens av en rekke seksuelle aktiviteter, inkludert å ha flere partnere, anal-sex, det å ha sex på forskjellige steder, og auto-erotiske aktiviteter.<ref>{{Cite journal | doi = 10.1080/00224498309551174 | last1 = Nurius | first1 = Paula | year = 1983| title = Mental Health Implications of Sexual Orientation | url =https://archive.org/details/sim_journal-of-sex-research_1983-05_19_2/page/119| journal = The Journal of Sex Research | volume = 19 | issue = 2| pages = 119–136 }}</ref> En kritikk av studien er at medlemmene av universitet ikke er representative for befolkningen.

En annen studie med både kvantitative og kvalitative seksjoner er gjort nylig. Resultatene er enda ikke publisert, selv om noen av resultatene kan bli funnet på nettet.<ref>[http://www.indiana.edu/~sexlab/files/pr2007/Brottoetal2007.pdf ''Understanding Asexuality''], Lori Brotto, PhD, R Psych, Assistant Professor, Department of Obstetrics & Gynaecology, University of British Columbia, Vancouver, BC, Canada</ref>

Selv om sammenligninger med dyrs seksualitet er problematisk, har en serie med studier blitt gjort på [[Tamsau|sauers]] parings-preferanser på United States Sheep Experiment Station i [[Dubois, Idaho]]. Etter å ha startet opp i 2001 har de kommet frem til at omtrent 2-3% av de studerte dyrene hadde ingen interesse i samleie med noen av kjønnene; forskerne klassifiserte disse dyrene som aseksuelle, men fant at de ellers var helt friske, og hadde ingen registrerte forskjeller i [[hormon]]nivåer.<ref>{{cite journal |first=Charles A. |last=Roselli |year=2002 |url=http://www.biolreprod.org/cgi/content/full/67/1/263 |title=Relationship of serum testosterone concentrations to mate preferences in rams |journal=Biology of Reproduction |volume=67 |pages=263–268 |accessdate=31. august 2007 |doi=10.1095/biolreprod67.1.263 |pmid=12080026 |last2=Stormshak |first2=F |last3=Stellflug |first3=JN |last4=Resko |first4=JA |issue=1 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20070927133037/http://www.biolreprod.org/cgi/content/full/67/1/263 |archivedate=2007-09-27 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2007-08-31 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070927133037/http://www.biolreprod.org/cgi/content/full/67/1/263 |arkivdato=2007-09-27 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.biolreprod.org/cgi/content/full/67/1/263 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-10-13 |arkiv-dato=2007-09-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070927133037/http://www.biolreprod.org/cgi/content/full/67/1/263 |url-status=yes }}</ref><ref>{{cite journal |first=J.N. |last=Stellflug |date=1. juni 2006 |url=http://jas.fass.org/cgi/content/abstract/84/6/1520 |title=Comparison of cortisol, luteinizing hormone, and testosterone responses to a defined stressor in sexually inactive rams and sexually active female-oriented and male-oriented rams |journal=Journal of Animal Science |volume=84 |pages=1520–1525 |accessdate=31. august 2007 |pmid=16699109 |issue=6 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20070927062646/http://jas.fass.org/cgi/content/abstract/84/6/1520 |archivedate=2007-09-27 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2007-08-31 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070927062646/http://jas.fass.org/cgi/content/abstract/84/6/1520 |arkivdato=2007-09-27 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://jas.fass.org/cgi/content/abstract/84/6/1520 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-10-13 |arkiv-dato=2007-09-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070927062646/http://jas.fass.org/cgi/content/abstract/84/6/1520 |url-status=unfit }}</ref>