Redigerer
Arthur Wellesley, 1. hertug av Wellington
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Tidlige militære karrière === [[Fil:Dcastlemaindoor.jpg|thumb|Fra 1787 tjenestegjorde Wellesley ved [[Dublin Castle]] som assistent for to påfølgende stattholdere i Irland.]] Til tross for at han nå hadde slått inn på et godt spor, lyktes det ikke Arthur å finne noen stilling. Familien fortsatte derfor å slite økonomisk. Derfor fikk moren Arthurs bror Richard til å spørre sin venn [[Charles Manners, 4. hertug av Rutland|hertugen av Rutland]], da [[Irlands stattholder]], om det var mulig å gi Arthur en stilling i hæren.<ref name="Holmes_20"/> Kort tid etter, den 7. mars 1787, ble det kunngjort at han ble gjort til ''ensign'' (den laveste offisergraden, tilsvarer omtrentlig en [[fanejunker]]) i det 76. infanteriregiment, som haddde blitt opprettet i Irland i 1780.<ref name="Holmes_21"> Holmes (2002), s. 21.</ref><ref> [https://www.thegazette.co.uk/London/issue/12836/page/118 «No. 12836»], ''The London Gazette''. 6. mars 1787, s. 118.</ref> Takket være brorens støtte ble han i oktober 1787 forfremmet til ''aide-de-camp'' (tilsvarer på norsk [[adjutant]], i betydningen personlig assistent for en høyere offiser). Lønnen hans som ''aide-de-camp'' var 10 shillinger om dagen (det dobbelt av lønnen til en ensign). Arthur tjenestegjorde som ''aide-de-camp'' hos den nye stattholderen i Irland, [[George Nugent-Temple-Grenville, 1. marki av Buckingham|lord Buckingham]].<ref name="Holmes_21"/> Han ble også overført til det nye 76. regiment, som ble opprettet første juledag i 1787, og ble forfremmet til løytnant.<ref name="Holmes_21"/><ref> [https://www.thegazette.co.uk/London/issue/12959/page/47 «No. 12959»], ''The London Gazette''. 26. januar 1788, s. 47.</ref> I denne tiden i Dublin var hans plikter hovedsakelig sosiale: delta i overklassefester, underholde gjester og gi råd til Buckingham når det var ønskelig. I den samme perioden i Irland satte han seg i gjeld fordi han dann og vann brukte tid ved spillebordene, men til sitt forsvar uttalte han at «jeg har ofte visst at hva det vil si å trenge penger, men jeg har aldri havnet i bunnløs gjeld.»<ref name="Holmes_22"> Holmes (2002), s. 22.</ref> Den 23. januar 1788 ble han overført til 41. infanteriregiment,<ref>[https://www.thegazette.co.uk/London/issue/12958/page/40 «No. 12958»], ''The London Gazette''. 22. januar 1788, s. 40.</ref> og deretter igjen den 25. juni 1789 ble han – fortsatt som løytnant – til [[Prince of Wales|fyrsten av Wales']] 12. kavaleriregiment (light dragoons)<ref> [https://www.thegazette.co.uk/London/issue/13121/page/539 «No. 13121»], ''The London Gazette''. 8. august 1789, s. 539.</ref> og i henhold til militærhistorikeren Richard Holmes dyppet han en motvillig tå ned i politikken.<ref name="Holmes_22"/> Kort tid før parlamentsvalget i 1789 dro han til [[Råtten valgkrets|den råtne valgkretsen]] Trim for tale imot å gi tittelen som «freeman» av Dublin<ref> «Freedom of the City» var en ærestittel gitt av kommunen til et verdsatt medlem av samfunnet</ref> til den parlamentariske lederen av Det irske patriotiske partiet, [[Henry Grattan]].<ref> Holmes (2002), s. 23.</ref> Han lyktes og ble senere nominert og deretter valgt inn som parlamentsmedlem for Trim til [[Det irske parlamentet|det irske Underhuset]].<ref name="Holmes_24"> Holmes (2002), s. 24.</ref> Ettersom svært få irlendere hadde stemmerett på denne tiden satt han i et parlament hvor minst to-tredjedeler av medlemmene var valgt grunnet at de var godseiere til færre enn et hundre borougher.<ref name="Holmes_24"/> Wellesley fortsatte å tjenestegjøre ved [[Dublin Castle]], stemte med regjeringen i det irske parlamentet i løpet av de neste to årene. Han ble utnevnt til kaptein den 30. januar 1791, og ble overført til det 58. infanteriregiment (Rutlandshire).<ref name="Holmes_24"/><ref>[http://www.dwr.org.uk/dwr.php?id=59 «Regimental Archives»] {{Wayback|url=http://www.dwr.org.uk/dwr.php?id=59 |date=20160401003628 }}, Duke of Wellington's Regiment (West Riding).</ref><ref> [https://www.thegazette.co.uk/London/issue/13347/page/542 «No. 13347»], ''The London Gazette''. 27. september 1791, s. 542.</ref> Den 31. oktober ble han overført til 18. kavaleriregiment (light dragoons)<ref> [https://www.thegazette.co.uk/London/issue/13488/page/976 «No. 13488»], ''The London Gazette''. 25. desember 1792, s. 976.</ref> og det på denne tiden at han ble stadig mer tiltrukket av [[Catherine Wellesley, hertuginne av Wellington|Kitty Pakenham]], datter av den irske godseieren Edward Pakenham, 2. baron Longford.<ref name="Holmes_25"> Holmes (2002), s. 25.</ref> Hun ble beskrevet som full av «munterhet og sjarme».<ref> [https://web.archive.org/web/20110611040229/http://www.number10.gov.uk/history-and-tour/prime-ministers-in-history/duke-of-wellington «History and Tour – Duke of Wellington»], ''Number10.gov.uk''. Arkivert fra [http://www.number10.gov.uk/history-and-tour/prime-ministers-in-history/duke-of-wellington originalen] den 11. juni 2011</ref> I 1793 ba han om hennes hånd i ekteskap, men hennes bror [[Thomas Pakenham, 2. jarl av Longford|Thomas, jarl av Longford]], avviste ham da han vurderte Wellesley som en ung mann i gjeld og svake framtidsutsikter.<ref> Holmes (2002), s. 26.</ref> Wellesley, som var en dyktig amatørmusiker, ble knust av avslaget og brente sin [[fiolin]] i raseri, og bestemte seg for å gå helt inn for en militær karrière.<ref> Holmes (2002), s. 27.</ref> Han ble major ved å kjøpe seg inn i 33. regiment i 1792, noe adelige menn kunne gjøre.<ref name="Holmes_24"/><ref>Holmes (2002), s. 27.</ref> Noen måneder senere lånte hans bror ham mer penger og han kjøpte seg da rang som [[oberstløytnant]] i 33. regiment.<ref> Praksisen med å kjøpe seg en militær rang i den britiske hæren begynte i 1683 under styret til kong [[Karl II av England]] og fortsatte helt til den endelig ble forbudt den 1. november 1871, som en del av Cardwell-reformene.</ref><ref>Holmes (2002), s. 28.</ref><ref> [https://www.thegazette.co.uk/London/issue/13596/page/1052 «No. 13596»], The London Gazette. 23. november 1793, s. 1052.</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med politikerlenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten politikerlenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon