Redigerer Arthur Wellesley, 1. hertug av Wellington (avsnitt)

=== Tidlige militære karrière ===
[[Fil:Dcastlemaindoor.jpg|thumb|Fra 1787 tjenestegjorde Wellesley ved [[Dublin Castle]] som assistent for to påfølgende stattholdere i Irland.]]
Til tross for at han nå hadde slått inn på et godt spor, lyktes det ikke Arthur å finne noen stilling. Familien fortsatte derfor å slite økonomisk. Derfor fikk moren Arthurs bror Richard til å spørre sin venn [[Charles Manners, 4. hertug av Rutland|hertugen av Rutland]], da [[Irlands stattholder]], om det var mulig å gi Arthur en stilling i hæren.<ref name="Holmes_20"/> Kort tid etter, den 7. mars 1787, ble det kunngjort at han ble gjort til ''ensign'' (den laveste offisergraden, tilsvarer omtrentlig en [[fanejunker]]) i det 76. infanteriregiment, som haddde blitt opprettet i Irland i 1780.<ref name="Holmes_21"> Holmes (2002), s. 21.</ref><ref> [https://www.thegazette.co.uk/London/issue/12836/page/118 «No. 12836»], ''The London Gazette''. 6. mars 1787, s. 118.</ref> Takket være brorens støtte ble han i oktober 1787 forfremmet til ''aide-de-camp'' (tilsvarer på norsk [[adjutant]], i betydningen personlig assistent for en høyere offiser). Lønnen hans som ''aide-de-camp'' var 10 shillinger om dagen (det dobbelt av lønnen til en ensign). Arthur tjenestegjorde som ''aide-de-camp'' hos den nye stattholderen i Irland, [[George Nugent-Temple-Grenville, 1. marki av Buckingham|lord Buckingham]].<ref name="Holmes_21"/> Han ble også overført til det nye 76. regiment, som ble opprettet første juledag i 1787, og ble forfremmet til løytnant.<ref name="Holmes_21"/><ref> [https://www.thegazette.co.uk/London/issue/12959/page/47 «No. 12959»], ''The London Gazette''. 26. januar 1788, s. 47.</ref> I denne tiden i Dublin var hans plikter hovedsakelig sosiale: delta i overklassefester, underholde gjester og gi råd til Buckingham når det var ønskelig. I den samme perioden i Irland satte han seg i gjeld fordi han dann og vann brukte tid ved spillebordene, men til sitt forsvar uttalte han at «jeg har ofte visst at hva det vil si å trenge penger, men jeg har aldri havnet i bunnløs gjeld.»<ref name="Holmes_22"> Holmes (2002), s. 22.</ref>

Den 23. januar 1788 ble han overført til 41. infanteriregiment,<ref>[https://www.thegazette.co.uk/London/issue/12958/page/40 «No. 12958»], ''The London Gazette''. 22. januar 1788, s. 40.</ref> og deretter igjen den 25. juni 1789 ble han – fortsatt som løytnant – til [[Prince of Wales|fyrsten av Wales']] 12. kavaleriregiment (light dragoons)<ref> [https://www.thegazette.co.uk/London/issue/13121/page/539 «No. 13121»], ''The London Gazette''. 8. august 1789, s. 539.</ref> og i henhold til militærhistorikeren Richard Holmes dyppet han en motvillig tå ned i politikken.<ref name="Holmes_22"/> Kort tid før parlamentsvalget i 1789 dro han til [[Råtten valgkrets|den råtne valgkretsen]] Trim for tale imot å gi tittelen som «freeman» av Dublin<ref> «Freedom of the City» var en ærestittel gitt av kommunen til et verdsatt medlem av samfunnet</ref> til den parlamentariske lederen av Det irske patriotiske partiet, [[Henry Grattan]].<ref> Holmes (2002), s. 23.</ref> Han lyktes og ble senere nominert og deretter valgt inn som parlamentsmedlem for Trim til [[Det irske parlamentet|det irske Underhuset]].<ref name="Holmes_24"> Holmes (2002), s. 24.</ref> Ettersom svært få irlendere hadde stemmerett på denne tiden satt han i et parlament hvor minst to-tredjedeler av medlemmene var valgt grunnet at de var godseiere til færre enn et hundre borougher.<ref name="Holmes_24"/> Wellesley fortsatte å tjenestegjøre ved [[Dublin Castle]], stemte med regjeringen i det irske parlamentet i løpet av de neste to årene. Han ble utnevnt til kaptein den 30. januar 1791, og ble overført til det 58. infanteriregiment (Rutlandshire).<ref name="Holmes_24"/><ref>[http://www.dwr.org.uk/dwr.php?id=59 «Regimental Archives»] {{Wayback|url=http://www.dwr.org.uk/dwr.php?id=59 |date=20160401003628 }}, Duke of Wellington's Regiment (West Riding).</ref><ref> [https://www.thegazette.co.uk/London/issue/13347/page/542 «No. 13347»], ''The London Gazette''. 27. september 1791, s. 542.</ref>

Den 31. oktober ble han overført til 18. kavaleriregiment (light dragoons)<ref> [https://www.thegazette.co.uk/London/issue/13488/page/976 «No. 13488»], ''The London Gazette''. 25. desember 1792, s. 976.</ref> og det på denne tiden at han ble stadig mer tiltrukket av [[Catherine Wellesley, hertuginne av Wellington|Kitty Pakenham]], datter av den irske godseieren Edward Pakenham, 2. baron Longford.<ref name="Holmes_25"> Holmes (2002), s. 25.</ref> Hun ble beskrevet som full av «munterhet og sjarme».<ref> [https://web.archive.org/web/20110611040229/http://www.number10.gov.uk/history-and-tour/prime-ministers-in-history/duke-of-wellington «History and Tour – Duke of Wellington»], ''Number10.gov.uk''. Arkivert fra [http://www.number10.gov.uk/history-and-tour/prime-ministers-in-history/duke-of-wellington originalen] den 11. juni 2011</ref> I 1793 ba han om hennes hånd i ekteskap, men hennes bror [[Thomas Pakenham, 2. jarl av Longford|Thomas, jarl av Longford]], avviste ham da han vurderte Wellesley som en ung mann i gjeld og svake framtidsutsikter.<ref> Holmes (2002), s. 26.</ref> Wellesley, som var en dyktig amatørmusiker, ble knust av avslaget og brente sin [[fiolin]] i raseri, og bestemte seg for å gå helt inn for en militær karrière.<ref> Holmes (2002), s. 27.</ref> Han ble major ved å kjøpe seg inn i 33. regiment i 1792, noe adelige menn kunne gjøre.<ref name="Holmes_24"/><ref>Holmes (2002), s. 27.</ref> Noen måneder senere lånte hans bror ham mer penger og han kjøpte seg da rang som [[oberstløytnant]] i 33. regiment.<ref> Praksisen med å kjøpe seg en militær rang i den britiske hæren begynte i 1683 under styret til kong [[Karl II av England]] og fortsatte helt til den endelig ble forbudt den 1. november 1871, som en del av Cardwell-reformene.</ref><ref>Holmes (2002), s. 28.</ref><ref> [https://www.thegazette.co.uk/London/issue/13596/page/1052 «No. 13596»], The London Gazette. 23. november 1793, s. 1052.</ref>