Redigerer Arthur Rostron (avsnitt)

== Senere i livet ==
[[Fil:Arthur Rostron plaque.jpg|thumb|Blå plakett ved Rostrons barndomshjem.]] 
Rostron fortsatte som kaptein på «Carpathia» i et år da han fikk kommandoen over «Caronia». Senere, fra 1913 og 1914, fikk han kommandoen over [[RMS «Carmania»]], «Campania», og [[RMS «Lusitania»]]. Rostron var kaptein på «Aulania» ved utbruddet av [[den første verdenskrig]] og skipet ble omgjort til troppetransportskip som Rostron fortsatte å lede. I 1915 ble Rostron og «Aulania» involvert i [[slaget om Gallipoli]] i hva som i dag er [[Tyrkia]]. Han fikk ros for sin innsats.<ref>''The London Gazette: (Supplement)'' [https://www.thegazette.co.uk/London/issue/29603/supplement/5417 no. 29603, s. 5417]. 30. mai 1916.</ref>

I september 1915 sluttet Rostron på «Mauretania» og i april 1916 overtok han «Ivernia» i [[Middelhavet]]. Han vendte tilbake til «Mauretania» i 1917 før han overtok kommandoen over skipene «Andania», «Saxonia», «Carmania» og «Mauretaniaa» igjen. Som fungerende kaptein i Royal Naval Reserve ved krigens slutt ble han forfremmet til kaptein i Royal Naval Reserve 31. desember 1918.<ref>''The London Gazette: (Supplement)'' [https://www.thegazette.co.uk/London/issue/31099/supplement/116 no. 31099, s. 116]. 31. desember 1918</ref> og fikk [[Order of the British Empire|den britiske imperieordenen]] i 1919.

Rostron fortsatte som kaptein på «Mauretania» etter at den gikk tilbake til normal passasjertrafikk i juni 1919. Fra februar til mai 1924 fungerte han som Royal Naval Reserves ''Aide-de-Camp'', adjutant, for kong [[Georg V av Storbritannia|Georg V]].<ref>''The London Gazette'': [https://www.thegazette.co.uk/London/issue/32909/page/1456 no. 32909, s. 1456]. 19. februar 1924</ref><ref>''The London Gazette'': [https://www.thegazette.co.uk/London/issue/32939/page/4200 no. 32939, s. 4200]. 27. mai 1924</ref> Rostron ble pensjonert fra Royal Naval Reserve i mai 1924,<ref>''The London Gazette'': [https://www.thegazette.co.uk/London/issue/32949/page/4888 no. 32949, s. 4888]. 24. juni 1924</ref> og i juli 1926 ble han slått til kommandørridder av den britiske imperieordenen (KBE). I juli 1926 overtok Rostron  kommandoen over [[RMS «Berengaria»]] og ble ''commodore'', kommandør for hele Cunard Line kort tid etter.<ref>Rostron, Arthur (1912): ''Titanic Hero''. Amberley Publishing. s. 107.</ref> Etter sin avgang i mai 1931 ble Rostron medlem av Southampton Master Mariner's Club og skrev en selvbiografi, ''Home from The Sea''

Da hans tidligere skip, det høyt elskede «Mauretania» skulle ut på sin siste reis til Skottland for opphugging i 1935, var det meningen at Rostron skulle ha deltatt på reisen, men overveldet av følelser, klarte han ikke å gå om bord og i stedet vinke farvel fra kaien; han foretrakk å huske skipet som hun var da han seilte med henne.

Rostron døde av [[lungebetennelse]] på sykehuset i [[Chippenham (Wiltshire)|Chippenham]] i [[Wiltshire]] den 4. november 1940, og ble gravlagt på West End Church i [[Southampton]]. Hans kone Ethel Minnie Rostron døde tre år senere og ble lagt i samme grav. Rostron Close i West End i Hampshire er oppkalt etter ham.<ref>Hamilton, Keith (19. desember 2011): «Street tribute to hero who saved hundreds of Titanic lives», ''Daily Echo''. Southampton.</ref>