Redigerer Arthur Balfour (avsnitt)

=== I lord Salisburys regjeringer ===
Lord Salisbury tenkte annerledes, og utnevnte Balfour til ''President of the Local Government Board'' (1885–1886) og senere til minister for [[Skottland]] (1886) med sete i kabinettet. Disse poster ble en slags lærlingsplasser for Balfour. I begynnelsen av |1887 fratrådte sir [[Michael Hicks-Beach]], ministeren for [[Irland]] (''Chief Secretary for Ireland'') av helsemessige årsaker, og Salisbury utnevnte Balfour til hans etterfølger. Valget overrasket den politiske verden og ble mye kritisert, noe som kan ha vært opprinnelsen til det brittska uttrykket «''Bob's your uncle!''» Balfour overrasket sine kritikere med sin hensynsløsr tillrmpning av straffeloven og fikk derfor økenavnet «''Bloody Balfour''.» Dette var en av grunnene til at Balfour klarte avlive sitt rykte om å være lettvektig. 

Han slo ned ''[[Plan of Campaign]]'' på Irland og bekjempete de irske nasjonalistene i parlamentet. Avsløringene for Parnell-kommisjonen, skilsmisseprosessen mot [[William O'Shea|kaptein O'Shea]] som førte til [[Charles Stewart Parnell]]s fall og det irske parlamentspartiets splittelse hjalp ham til å håndtere den kritiske situasjonen i Irland. Han utvidet basen for den materielle velstand og sosiale fremskritt ved å innrette ''Congested Districts Board'' i 1890. Under perioden 1886 til 1892 utviklet han retoriske talenter som gjorde ham til en av de beste offentlige talere. Han imponerte mer ved talens innhold enn dens fremføring og løftet seg sjelden til samme nivå av veltalenhet som [[John Bright]] og [[William Ewart Gladstone]] hadde, men hans taler var logiske og overbevisende og traff et større publikum. 

Da [[William Henry Smith (politiker)|W.H. Smith]] døde i 1891 ble han ''First Lord of the Treasury'' og leder for underhuset. Etter at regjeringen falt i 1892 var han de konservatives opposisjonsleder i underhuset under tre år (lord Salisbury var de konservatives opposisjonsleder i overhuset). Da de konservative igjen kom til makten i 1895 gjenopptok han posten som underhusleder, men først ikke med hell, idet hans håndtering av de mislykkede utdannelsesforslagene i 1896 ble ansett å vise en uvilje mot det slitsomme parlamentsarbeidet. Etter en tid gikk sakene smidigere, og Balfour gjenvant sitt gamle ry. Han hadde gleden av å se et lovforslag om bedre lokalt styre på Irland bli godkjent i parlamentet, og deltok aktivt i debattene om utenriks- og innenrikspolitiske saker som ble behandlet i parlamentet 1895 til 1900. 

Under Lord Salisburys sykdom i 1898 og senere når Lord Salisbury var utenlands tok Balfour seg av utenrikspolitikken, og det var hans oppgave å føre de viktige forhandlingene med Russland om jernbaner i det nordlige [[Kina]]. Han var det kabinettsmedlem som hadde ansvaret for [[Transvaal]]<nowiki></nowiki>forhandlingene i 1899, og da krigen brøt ut var han den første som gikk inn for at landet skulle sette inn hele sin militære kraft. Hans lederskap for underhuset ble kjennetegnet av strenghet i undertrykkelsen av obstrukdjon, men han pådro seg likevel en viss repetisjon av den kritikk han var blitt utsatt for i 1896. Balfours manglende suksess med å få maksimalt arbeide utført av underhuset skyldtes i stor grad situasjonen i [[Sør-Afrika]], som slukte parlamentets og landets intellektuelle energi.