Redigerer Artaxerxes II av Persia (avsnitt)

=== Styre ===
[[Fil:Double daric 330-300 obverse CdM Paris.jpg|thumb|left|[[Dareik]] av Artaxerxes II]]
Artaxerxes ble involvert i en krig med Persias tidligere allierte, Sparta, som under [[Agesilaos II av Sparta|Agesilaos II]] invaderte Anatolia. For å endre [[sparta]]nernes oppmerksomhet til greske affærer, støttet Artaxerxes økonomisk Spartas fiender, i særdeleshet Athen, [[Theben (Hellas)|Theben]], og Korint. Denne støtten bidro til å dra Sparta inn i stridigheter som ble kjent som [[Korintkrigen]]. I 386 f.Kr. forrådte Artaxerxes sine allierte og inngikk en avtale med Sparta, og i [[Kongefreden]] tvang han grekerne til å komme til en enighet. Denne avtalen gjeninnførte persisk kontroll over de greske byene i [[Jonia]] og [[Aeolis]] langs kysten av Anatolia og ga Sparta overherredømme over det greske fastlandet.<ref>Xenofon: ''Hellenica'' [https://en.wikisource.org/wiki/Hellenica/Book_5/Chapter_1#1:31 5.1.31], ''WikiSource''</ref>

I 385 f.Kr. drev Artaxerxes krig mot et folk kalt [[kadusiere]] (gresk: Καδούσιοι) i nordvestlige [[Iran]].<ref>Lendering, Jona: [http://www.livius.org/articles/people/cadusians/ «Cadusians»], ''Livius.org''</ref> Opprinnelsen til krigen er ikke bevitnet i historiske kilder, men var antagelig som svar på et opprør fra dette folket og at de nektet å betale skatt til den persiske kongen.<ref>Rollin, Charles (1820): ''The ancient history of the Egyptians, Carthagininas, Assyrians, Babylonians, Medes and Persians, Macedonians, and Grecians'' 4. Collins and co, s. 58</ref>

Selv om Artaxerxes hadde suksess i politikken mot grekerne, hadde han langt større vanskeligheter med [[Oldtidens Egypt|egypterne]]. De hadde med hell gjort opprør mot ham i begynnelsen av hans styre. I et forsøk på å gjenerobre Egypt i 373 f.Kr. ble fullstendig fiasko, men i hans siste år greide perserne å beseire en felles egyptisk-spartansk forsøk på å erobre [[Fønikia]]. Han knuste også et opprør fra en del [[satrap]]er i Anatolia tiden 372–362 f.Kr. Satrapene i [[Kappadokia]], [[Frygia]], [[Oldtidens kongedømme Armenia|Armenia]] som hver for seg gikk til opprør.<ref>Heskel, Julia (1997): [http://books.google.co.ve/books?id=djGmzkjbyGUC ''The North Aegean wars, 371-360 B.C.''] Franz Steiner Verlag. ISBN 9783515069175. s. 94</ref>

Artaxerxes hadde et utall antall hustruer. Hans hovedhustru var [[Stateira]] inntil hun ble forgiftet av Artaxerxes' mor Parysatis en gang rundt 400 f.Kr. En annen hovedhustru var en gresk kvinne ved navn Aspasia fra [[Fokaia]] (men ikke den [[Aspasia]] som var atheneren [[Perikles]]' elskerinne)<ref>Lendering, Jona: [http://www.livius.org/articles/person/aspasia/ «Aspasia»], ''Livius.org''</ref> Det er blitt sagt at han hadde mer enn 115 sønner med 350 hustruer.<ref name="Iranologie" />