Redigerer Art (avsnitt)

== Artsdannelse ==
Artsdannelse er en prosess som fører til dannelse av nye arter. Ifølge [[evolusjonsteori]]en kan nye arter oppstå ved at eksisterende arter deler seg i to. Dette kan skje på ulike måter og et viktig skille er mellom allopatrisk artsdannelse og sympatrisk artsdannelse.

=== Allopatrisk artsdannelse ===
Allopatrisk artsdannelse oppstår når ulike geografiske populasjoner har vært isolert fra hverandre i så lang tid at de [[evolusjon]]ære endringene som har oppstått mellom dem gjør det umulig å opprettholde genflyt som gjør avkommet tilpasset til de lokale miljøforholdene. Når paring mellom individer fra ulike populasjoner ikke lenger gi fertilt avkom eller de ikke lenger parer seg med hverandre, har det oppstått en såkalt forplantningsbarriere, og det har oppstått to arter der det før var to populasjoner av samme art. Denne formen for artsdannelse regnes å være den mest vanlige.

=== Sympatrisk artsdannelse ===
Sympatrisk artsdannelse oppstår når forplantningsbarrierer dannes innen en populasjon, altså uten geografisk isolasjon. En godt studert mekanisme er såkalt polyploid [[hybrid]] artsdannelse, som er vanlig hos planter. En polyploid hybrid har dobbelt så mange kromosomer som foreldreartene. Krysning mellom en slik hybrid og en av foreldreartene vil resultere i triploid avkom. Triploide individer er gjerne sterile siden det vil oppstå ubalanse i paringen og segregeringen av kromosomer under [[meiose]]n. Andre former for sympatrisk artsdannelse har vært et kontroversielt tema i [[evolusjonsbiologi]]en. Teoretisk er det mulig dersom naturlig seleksjon favoriser to ekstreme fenotyper innen populasjonen. Et hypotetisk eksempel kan være en fugleart som livnærer seg av frø. Fugler med middels stort nebb vil konkurrere om middels store frø og hvis det er mange slike intermediære fugler, mens frøstørrelsen er jevnere fordelt vil de med større og mindre nebb en gjennomsnittet ha et konkurransemessig fortrinn. De kan utnytte henhodsvis store og små frø og møte mindre konkurranse om maten. Når seleksjonen på denne måten favoriserer to ulike morfer kan disse, i teorien, over tid utvikle seg til nye arter. Nyere studier tyder på at slik sympatrisk artsdannelse forekommer i naturen<ref name="Seehausen (2004)"/>.

=== Parapatrisk artsdannelse ===
En slags mellomting mellom allopatrisk og sympatrisk artsdannelse har vi når to populasjoner har overlappende utbredelse og hvor de i utgangspunktet utveksler gener der de møtes. Når artsdannelse skjer i geografisk strukturerte populasjoner kalles den parapatrisk. Nye genetiske studier tyder på at genutveksling under artsdannelse er svært vanlig<ref name="Sætre (2013)"/>. Parapatrisk artsdannelse er derfor trolig ganske utbredt.

=== Hybridisering ===
Når to arter danner fertilt eller ikke-fertilt avkom, vil avkommet typisk bære egenskaper og morfologiske karaktertrekk fra begge foreldreartene. Da dannes en [[hybrid]]. Hybrider er ofte ikke forplantningsdyktige, men man vil ha en «[[stabil hybrid]]type» dersom to arter stadig danner felles avkom, for eksempel at to plantearter danner hybrider i hver vekstsesong. Hybridisering kan i noen tilfeller lede til artsdannelse - se [[hybrid]].

=== Forplantningsbarrierer ===

Det kan være mange grunner til at to arter ikke utveksler gener. Det er vanlig å klassifisere forplantninsbarrierer etter når i livssyklusen til organismen de inntreffer. Barrierer som hindrer befruktning kalles '''prezygotiske barrierer'''. Inn under denne kategorien finner vi ''seksuelle barrier'', for eksempel når hunner av en art ikke responderer på kurtiseatferd og seksuelle signaler fra hanner av en annen art slik at paring ikke skjer; ''temporære barrier'', for eksempel når ulik plantearter blomstrer til ulik tid eller når ulike dyrearter har ikke-overlappende brunsttid, ''mekaniske barrierer'' når for eksempel ulike arter har kjønnsorganer som er for ulike til at spermoverføring kan skje og 'gametbarrier' når kjønnscellene til to ulike arter ikke er kompatible slik at befruktning ikke skjer. Barrierer som virker etter befruktning kalles '''postzygotiske barrierer'''. Til denne kategorien hører hybrid steriltet og situasjoner hvor hybrider dør før de når kjønnsmoden alder.