Redigerer Arnulf av Det tysk-romerske rike (avsnitt)

=== Regional hersker ===
Etter kong Karloman ble ufør etter et slagtilfelle i 879, arvet [[Ludvig den yngre]] [[Bayern]], [[Karl den tykke]] ble gitt kongeriket Italia, og Arnulf ble bekreftet som hertug i Kärnten i en avtale med Karloman. Imidlertid ble Bayern allerede mer eller mindre styrt av Arnulf,<ref>Reuter, Timothy (1992): ''The Annals of Fulda''. Manchester Medieval series, Ninth-Century Histories, Volume II. Manchester: Manchester University Press, s. 104 og note 3</ref> og hadde beviselig styrt Bayern i løpet av sommeren og høsten 879 mens hans far arrangerte sin etterfølgelse. Han ble også gitt «[[Pannonia]]», i henhold til krøniken ''[[Annales Fuldenses]]'', eller «Carantanum» i henhold til [[Regino av Prüm]].<ref>MacLean, Simon (2003): ''Kingship and Politics in the Late Ninth Century: Charles the Fat and the end of the Carolingian Empire''. Cambridge University Press, s. 135</ref> Delingen av riket ble bekreftet i 880 etter Karlomans død.

Da [[Engelschalk II]] av Pannonia gjorde opprør i 882 mot [[Aribo av Østerrike|Aribo]], markgreve av Pannonia, og utløste det den såkalte vilhelminerkrigen. Engelschalk  fikk han støtte fra Arnulf og aksepterte hans og hans brors underkastelse (brødrene ble kalt «vilhelmerne»). Det ødela Arnulfs forhold til sin onkel Karl den tykke og plasserte ham i krig med [[Svatopluk av Mähren]]. Pannonia ble invadert, men Arnulf nektet å gi opp de unge vilhelmerne og han inngikk ikke en fredsavtale med Svatopluk før sent i 885 på en tid da herskeren Svatopluk var blitt lojal til keiseren. Krigen ødela muligens Arnulfs håp om å etterfølge Karl den tykke.