Redigerer Arnulf Øverland (avsnitt)

=== Forfatter ===
Samme år debuterte han som forfatter med [[lyrikk]]samlingen ''Den ensomme fest''. Han ble sentral i det norske diktermiljøet i [[mellomkrigstiden]], særlig i kretsen rundt det [[kommunisme|kommunistiske]] tidsskriftet ''[[Mot Dag]]''. Han forlot sitt kommunistiske ståsted i løpet av 1930-tallet, på grunn av [[Josef Stalin]]s politikk i Sovjetunionen.

Øverland var formann i [[Det Norske Studentersamfund]] i 1923, og i [[Forfatterforeningen]] 1923–1928. I 1945 ble han æresmedlem i [[Forfatterforeningen]].

Arnulf Øverland var den siste i Norge som ble tiltalt for blasfemi, i 1933,<ref>{{Kilde avis|tittel=Blasfemiparagrafen avskaffet i Danmark|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/urix/blasfemiparagrafen-avskaffet-i-danmark-1.13542915|besøksdato=2017-06-02|etternavn=NRK|språk=no}}</ref> etter å ha holdt foredraget [[Kristendommen, den tiende landeplage|«Kristendommen – den tiende landeplage»]] i Studentersamfundet i Oslo 21. januar, etter anmeldelse av [[Menighetsfakultetet]]s professor [[Ole Hallesby|Hallesby]], en høvding innen den ortodokse del av norsk protestantisme. I foredraget tok han for seg likt og ulikt, både felleskristent tankegods og mer spesifikt norske protestantiske forhold. Han angrep også [[den katolske kirke]]. Han sammenlignet [[nattverd]]en med «[[kannibalisme|kannibalisk]] [[magi]]».

Saken endte med at Øverland, som ble forsvart av høyesterettsadvokat og senere høyesterettsjustitiarius [[Emil Stang d.y.|Emil Stang]],<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1989 | tittel = Blasfemi: en antologi | isbn = 8273280497 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Lanser | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013120238027 | side = 185}}</ref> ble frikjent i lagmannsretten etter reglene om [[ytringsfrihet]]. Den siste domfellelsen for blasfemi fant derfor sted i 1912. Etter at Øverland ble frikjent for sine «tre foredrag til offentlig forargelse» i 1933, forble blasfemiparagrafen en «[[Sovende paragraf|sovende]]» lovbestemmelse, og ingen ble tiltalt etter den før den ble endelig opphevet i mai 2015.

Han stilte seg meget kritisk til [[nazismen]]. I 1936 skrev han diktet «[[Du må ikke sove]]», som ble trykt i tidsskriftet ''[[Samtiden]]''.<ref name="samtiden-1936">{{Cite journal|title=Du må ikke sove! |first=Arnulf|last=Øverland |language=norsk |journal=[[Samtiden]] |editor=[[Jacob S. Worm-Müller|Jac. S. Worm-Müller]] |year=1936 |volume=47 |pages=318–320}}</ref> Det slutter med: «Jeg tenkte: Nu er det noget som hender. / Vår tid er forbi - Europa brenner». En kjent del fra diktet lyder: «Du må ikke tåle så inderlig vel / den urett som ikke rammer dig selv!»

Under [[annen verdenskrig]] skrev han en rekke kjente motstandsdikt. Han ble arrestert i 1941 sammen med Margrete Aamot mens de holdt på med å utgi illegale skrifter.<ref name="WD"/> De satt i [[Møllergata 19 (Oslo)|Møllergata 19]], på [[Grini fangeleir|Grini]] og i [[Sachsenhausen]], men begge overlevde.

Øverland var en av de norske utsendingene til [[Haag-kongressen]] i 1948, som la grunnlaget for [[Den europeiske menneskerettskonvensjon]], [[Europabevegelsen]], [[Europarådet]] og [[Europa-colleget]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.abcnyheter.no/nyheter/politikk/2018/05/25/195399144/12-nordmenn-i-arnulf-overlands-fotspor-til-europa-kongress-i-haag|tittel=12 nordmenn i Arnulf Øverlands fotspor til Europa-kongress i Haag|besøksdato=6. mai 2021|forfattere=Thomas Vermes|dato=25. mai 2018|forlag=abcnyheter.no|sitat=– Kongressen endte opp i tre ting: Europarådet, de europeiske statenes plattform, Europabevegelsen, som er sivilsamfunnets plattform samt Europa College i Brugge, forteller Europabevegelsens generalsekretær Kirsti Methi til ABC Nyheter.}}</ref> Året etter var han blant grunnleggerne av [[Europabevegelsen i Norge]].

Etter annen verdenskrig spilte Øverland en markant rolle i [[den norske språkstriden]]. Han var formann for [[Riksmålsforbundet]] fra [[1947]] til [[1956]] og i [[Forfatterforeningen av 1952]] fra 1952 til 1953.

Arnulf Øverland var tilhenger av en tradisjonalistisk lyrikk, og kritiserte moderne poesi ved flere anledninger. Tradisjonell var han hele tiden, men særlig er han kjent for å ha startet den såkalte [[Tungetaledebatten]] i 1950-årene. Debatten brøt ut med hans tale «Tungetale fra parnasset», som ble publisert i ''[[Arbeiderbladet]]'' i 1954.<ref name="dahl3">{{Cite book|title=Tid og tekst 1935–1972 |series=Norges litteratur |volume=3 |chapter=Tungetale-debatten |pages=157–159 |first=Willy |last=Dahl |authorlink=Willy Dahl |publisher=Aschehoug  |location=Oslo |language= |year=1989 }}</ref>

Han fikk [[Statens kunstnerlønn]] fra 1938, og bodde i Statens æresbolig [[Grotten]] fra 1946 til sin død.

Øverland giftet seg i 1945 med [[Margrete Aamot Øverland|Margrete Aamot]].