Redigerer Arne Omsted (avsnitt)

==Virke==
I 1900 foretok Omsted en reise til utlandet for å studere fengselsvesenet i andre land på oppdrag av Justisdepartementet. Han beskrev erfaringene i den trykte innberetningen «Om tvangsarbeidervæsenet i forskjellige fremmede lande» (1903). Fra 1899 til 1904 studerte han forskjellige spørsmål knyttet til [[prostitusjon]] og innsamlet opplysninger om prostituerte i fengselet i Kristiania. Dette materialet ble bearbeidet av [[Statistisk sentralbyrå]] og tatt inn i en avhandling i ''Norges sociale statistik'' (1906). I 1921 foretok han en studiereise i [[USA]], og beskrev den amerikanske strafferettspleien i en reiseberetning. Han var medlem av straffelovkomiteen av 1922 og formann i fengselsreformkomiteen av 1927.

Omsted virket som reformator i det norske fengselsvesenet. Av ekspedisjonssjef i Justisdepartementet [[Fredrik Woxen]] ble han utnevnt til direktør ved det nye fengselet Oppstad på Jæren, som skulle bli et mønsterfengsel. Etter Omsteds mening skulle ikke fengselsoppholdet oppfattes som [[straff]], men lære fangene til å leve som lovlydige borgere. Han la derfor vekt på individuell fangebehandling på grunnlag av grundige samtaler med fangen og studier av aktene fra fangens sak. Han gikk også inn for at fangene skulle utføre nyttig arbeid som de selv traktet etter. I sitt arbeid med å reformere Botsfengselet samarbeidet han med fengselslegen [[Johan Scharffenberg]] og fengselspresten [[Eivind Berggrav]].<ref>Søbye (1992), s. 58–59.</ref> [[Espen Søbye]] har beskrevet Omsteds virksomhet som fengselsdirektør i sin biografi om [[Arthur Omre]], som var en av Omsteds fanger.

Omsted skrev om emner fra [[kriminologi]] og fengselsvesen i ''[[Morgenbladet]]'' og ''[[Nordisk tidsskrift for fængselvæsen]]''. I 1911 utga han «[[Prinds Christian Augusts Minde]]»s historie. I 1949 utga han erindringene ''Fra Mangelsgården til Sing-Sing'' om sine erfaringer i fengselsvesenets tjeneste.

Han interesserte seg også for jakt og fiske. Fra 1904 var han medlem av styret i [[Norsk jæger- og fiskerforening]], hvor han var formann 1926–1928. Han var viseformann i [[Norsk kennelklubb]] fra 1905 til 1909 og redaktør for klubbens tidsskrift fra 1905 til 1910. Han utga jaktskildringene ''Fra et langt jegerliv'' (1940) og ''I skog og mark'' (1943).