Redigerer Arne Kjelstrup (avsnitt)

== Vemork-aksjonen ==
{{Utdypende artikkel|Vemork-aksjonen}}

Natten mellom 18. og 19. oktober 1942 ble Kjelstrup sammen med [[Knut Haugland]], [[Jens-Anton Poulsson]] og [[Claus Helberg]] sluppet i fallskjerm over [[Hardangervidda]] som fortropp for [[Vemork-aksjonen]] (operasjon Grouse). Formålet for aksjonen var å stanse tyskernes produksjon av [[tungtvann]] ved [[Norsk Hydro]]s fabrikk ved [[Vemork]] på [[Rjukan]]. Styrken skulle forberede landingsplass for glidefly, merke landingsområdet, og være veivisere for de engelske styrkene som skulle være med i [[Vemork-aksjonen]]. Planen var at engelske commandosoldater skulle flys inn og lande på halvøya mellom Møsvatns to armer. Gruppen [[Operasjon Freshman|Freshman]] bestod av 30 mann fra Royal Engineers som skulle flys inn i to [[Airspeed Horsa|Horsa]] glidefly til området ved Møsvatn, men begge glidere og en [[Handley Page Halifax|Halifax]] forulykket på Vestlandet [[19. november]] på grunn av dårlig vær. De overlevende ble senere drept av tyskerne. Totalt døde 41 engelskmenn.

Grouse bestod av fenrik Jens Anton Poulsson (24) som var sjef, fenrik Knut Haugland (25) som var gruppens telegrafist, sersjant Claus Helberg som var nestkommanderende, og sersjant Arne Kjelstrup. Noen kilder regner også [[Einar Skinnarland]] med i gruppen. Han var bare 9 dager i [[England]] før han ble flydd tilbake med oppdrag å være gruppens kontaktmann. Han ble ikke ferdig med telegrafistutdannelsen, og da gruppen fikk problemer med radiosettet måtte alle meldinger sendes til England via [[Sverige]]. Fordi han ikke bodde inne på vidda blir han av noen ikke regnet med i Grouse.

Etter Freshmans tragedie ble gruppen reorganisert som operasjon Swallow (svale), da det ble bestemt at norske styrker skulle gjøre et nytt forsøk. De overvintret på Hardangervidda, uten å være utstyrt med proviant og utstyr for dette. Gruppen ble 17. februar forsterket med [[Operasjon Gunnerside|Gunnerside]] som bestod av fenrik [[Joachim Rønneberg]] (sjef), fenrik [[Knut Haukelid]], fenrik [[Kasper Idland]], sersjant [[Hans Storhaug]], sersjant [[Fredrik Kayser]] og sersjant [[Birger Strømsheim]]. Disse hoppet ut i fallskjerm inne på vidda og tok seg ned til gruppe Swallow.

Natten mellom 27. februar og 28. februar gjennomførte denne samlede gruppen en vellykket sprengning av tungtvannsanlegget, og ødela 900 kilo tungtvann.

Etter aksjonen gikk tyske styrker manngard etter sabotørene inne på vidda, uten å lykkes. Noen kilder oppgir at så mange som 14&nbsp;000 mann deltok, andre 12&nbsp;000 mann, mens noen anslår 6-8&nbsp;000 mann.<ref>Tallet 14&nbsp;000 mann er hentet fra filmen ''[[Kampen om tungtvannet (film)|Kampen om tungtvannet]]''</ref><ref name="ReferenceA">{{Kilde bok
  | forfatter= Berg, John
  | utgivelsesår= 1986
  | artikkel=
  | tittel= Soldaten som ikke ville gi seg. Lingekaren Arne Kjelstrup 1040-45
  | utgivelsessted=
  | forlag=Metope
  | side=
  | isbn=82-403-0002-2
  | url=
 }}</ref> Fem av deltakerne i aksjonen tok seg på ski til Sverige, to dro til Oslo, Haugland og Skinnarland ble igjen i området for å holde radioforbindelse med England. Kjelstrup og Knut Haukelid fikk også i oppdrag å bli i området, for å opprette en motstandsgruppe under kodenavnet «Bonzo». De tyske leteaksjonene tvang dem til å oppholde seg under harde forhold inne på Hardangervidda store deler av tiden. Mens de forberedte våpenslipp bygget Haukelid og Kjelstrup sommeren [[1943]] ei steinbu, døpt Bamsebu etter elghunden Bamse. Steinhytta står fremdeles på nordøstsiden av [[Holmavatnet]]. På kartet «Breive» er stedet avmerket. Etter at våpenslipp var mottatt tok Kjelstrup seg 18. oktober 1943 over grensen til Sverige, mens Haukelid ble igjen i området. Den 30. desember var han tilbake i London.