Redigerer Arne Bergsgård (avsnitt)

== Bergsgård som historiker ==
Som student utga Bergsgård i 1908 en litteraturhistorisk avhandling om [[Nicolai Wergeland]] i serien «Småskrifter fra Det litteraturhistoriske seminar». Han fullførte i 1910 embetseksamen, med hovedfag i historie. Oppgaven handlet om Nicolai Wergeland, og representerte en forlengelse av 1908-teksten. I 1911 fullførte han praktisk-pedagogisk eksamen. Mens han arbeidet i Volda og på Stord publiserte han en del artikler og kortere tekster. 1920–21 foretok han et studieopphold i [[Frankrike]]. Resultatet av reisen ble avhandlingen om ''Stat og kyrkje i strid om skulen i Frankrike,'' samt en artikkel om den konfesjonsløse moralopplæring i Frankrike i Norsk pedagogisk tidsskrift i 1925. I 1933 tok han [[doktorgrad]]en på tobindsverket ''[[Ole Gabriel Ueland]] og bondepolitikken''. Samme året skrev han [[Venstre]]s historie sammen med [[Jacob S. Worm-Müller]] og [[Bernt A. Nissen]] i bestillingsverket ''Venstre i Norge'' til Venstres 50-årsjubileum. Boken er ikke helt upartisk; i en anmeldelse heter det at den er «skrevet av venstremenn for venstremenn».<ref>''[[Bok og Bibliotek]]'', bind II (1935), s. [https://runeberg.org/bokogbib/1935/0074.html 60].</ref>
I [[1940]] utga han en bok om [[A. O. Vinje]], ''Aasmund Vinje: norsk nasjonal konservatisme''. Under andre verdenskrig skrev han om [[Riksforsamlingen på Eidsvoll]] i ''Året 1814''. En samlet oversikt over norsk historie fra 1814 til 1940 ga han i den posthume ''Frå 17. mai til 9. april'' (1958). I 1946 behandlet han spørsmål om nasjonal identitet i boka Nasjonaliteten i europeisk historie.