Redigerer Arkitektur i København (avsnitt)

== 1800–tallet ==
[[Fil:Med lov skal man land bygge 2004 ubt.jpeg|thumb|[[Domhuset i København|Domhuset]] på Nytorv tegnet av [[C.F. Hansen]] og oppført fra 1803 til 1816.{{byline|Tomasz Sienicki}}]]
1800-tallets store arkitekt [[C.F. Hansen]] tegnet [[Domhuset i København|Domhuset]] (1815)<ref>[http://www.kobenhavnshistorie.dk/bog/kko/d/kko_d-8.html Domhuset – Selskabet for Københavns historie] {{Wayback|url=http://www.kobenhavnshistorie.dk/bog/kko/d/kko_d-8.html |date=20071007165105 }}</ref>, opprinnelig kombinert med Københavns femte rådhus, og Københavns domkirke [[Vor Frue kirke (København)|Vor Frue kirke]] i ren klassisisme med henholdsvis dorisk og jonisk tempelportal.<ref>[http://www.koebenhavnsdomkirke.dk/Kirkens-historie Vor Frue Kirke – Historie] {{Wayback|url=http://www.koebenhavnsdomkirke.dk/Kirkens-historie |date=20120128163757 }}</ref>

Også etter sin død i 1845 hadde C.F. Hansen stor innflytelse på datidens arkitektursyn og klassisismen ble knesatt som ideal inntil [[Historisme|historismens]] arkitekter gjorde opp med dette synet. Hansens svigersønn, [[G.F. Hetsch]], ble toneangivende i senklassisismen.
[[Fil:Statens Museum for Kunst-side 1.jpg|thumb|left|[[Statens Museum for Kunst]] i Sølvgade 48 ut mot [[Østre Anlæg (København)|Østre Anlæg]]. 
Museumsbygningen er fra 1889–1896, oppført på restene av Peucklers Bastion og tegnet av [[arkitekt]]ene [[Vilhelm Dahlerup]] og [[Georg E.W. Møller]] som vant en arkitektkonkurranse som ble skrevet ut.<ref>[http://www.smk.dk/om-museet/museets-arkitektur/ Museets arkitektur]</ref>{{byline|Thue}}]]
På slutten av århundret ble klassisismen dermed avløst av historismen. I denne perioden sto [[Vilhelm Dahlerup]] for noen av byens fineste og mest folkekjære bygninger, fra offisielle byggverk som [[Det Kongelige Teater]] og det monumentale [[Statens Museum for Kunst]] inspirert av italiensk [[renessanse]] og til små verk som [[Søpavillonen]]  og [[Pantomimeteatret]] i [[Tivoli (København)|Tivoli]].<ref>[http://www.kulturarv.dk/kid/VisWeilbach.do?kunstnerId=5643&wsektion=vaerker Verker av Vilhelm Dahlerup]</ref>

Vollenes fall på midten av 1850&ndash;tallet ble startskuddet på en tid hvor nye kvarterer skjøt opp i rekordfart. I brokvarterene og på [[Gammelholm]] vokste det frem klare forskjeller på de dekorerete fasadene ut mot gaten og de mørke bakgårdene med sine små leiligheter.
[[Fil:Sotorvet2009.JPG|thumb|[[Søtorvet (København)|Søtorvet]] er et eksempel på «stuktidens» arkitektur. Utsnitt av bebyggelse sett fra Nørre Søgade. {{byline|Ankara}}]]
I 1867-1871 ble de første byggeforeningshusene bygget på Sverrigsgade på Amager. Byggeforeningshusene var et utslag av et ønske om å forbedre vilkårene for arbeiderklassen.<ref>[http://www.strandvejskvarteret.dk/93/article/5/74/ Strandvejskvarteret.dk] {{Wayback|url=http://www.strandvejskvarteret.dk/93/article/5/74/ |date=20091212021819 }}</ref> Inntil rundt år 1900 ble det bygget byggeforeningshus flere steder, bl.a. ved Sortedamssø ([[Kartoffelrækkerne]]), ved Svanemøllen (Strandvejskvarteret) og ved Valby Station (Lyset). [[Brumleby|Lægeforeningens boliger i Brumleby]]  var en del av den sosiale boligbyggingen og sto ferdig på begynnelsen av 1870-tallet.

[[Herman Bang]]s roman ''Stuk'' skildrer livet i de glade [[1880]]&ndash;årene og parodierer byggematadoren [[Hans Hansen (snekker)|Hellig-Hansen]], som har skapt store deler av det København, som man kjenner i dag, bl.a. kvarteret ved [[Israels Plads]] med sine utsmykkede fasader.

Byen vokste og dette ga et øket behov for nye skoler, vannverk kirker etc. Byens [[Københavns Vandværk|første vannverk]] fra 1859 kan fremdeles sees ved [[Vesterport stasjon]], og den første kirken utenfor vollene var [[Sankt Johannes kirke (Københavns kommune)|Skt. Johannes kirke]] på [[Nørrebro]] fra [[1862]]. 

Arkitekt [[Ferdinand Meldahl]] hadde meget stor innflytelse på arkitektur og kunst i andre halvdel av 1800-tallet og hans mest kjente verk er ferdigstillelsen av [[Marmorkirken]] i som han arbeidet med i tidsrommet 1876–1894. Fra 1860 fungerte han som [[kongelig bygningsinspektør]] og fra 1866 og 27 år fremover satt han i [[Københavns borgerrepresentasjon]].

I 1886 fikk byen [[Ludvig Fenger]] som stadsarkitekt. Han fikk monopol på kommunens oppgaver og skulle sikre kvaliteten på de offentlige bygningene. I realiteten ble mange oppgaver allikevel overdratt til andre, bl.a. fikk [[Thorvald Jørgensen]] mange kirkeoppgaver. Byens største oppgave, det nye [[København rådhus]], gikk heller ikke til Fenger, men til [[Martin Nyrop]].