Redigerer
Arkhangelsk
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Historie == === Landet ved Gandviken i Bjarmeland === Området rundt dagens Arkhangelsk var kjent for [[vikingtiden|vikingene]] som [[Bjarmeland]]. [[Ottar fra Hålogaland]] fortalte fra sin reise østover på [[800-tallet]] at det var et område ved en stor elv i [[Kvitsjøen]] (norrønt: ''Gandvik'') som var sterkt bebygget, noe som trolig var bebyggelsen som senere ble Arkhangelsk. I [[1027]] skal [[Tore Hund]] ifølge [[Snorre]] ha vært på plyndringstokt i området. Høsten [[1989]] ble det funnet en uvanlig rik sølvskatt ved Dvina-munningen, like ved der Arkhangelsk ligger i dag. Den var sannsynligvis lagt ned på begynnelsen av [[1100-tallet]] og inneholdt gjenstander som kan ha vært opp til 200 år gamle da de kom i jorda. Det som er funnet av skatten utgjør i alt over 1,6 kg [[sølv]], for det meste mynt. Smykker og smykkedeler stammer fra Russland eller russiske naboområder. De aller fleste av myntene var [[Tyskland|tyske]], men det var også et beskjedent antall [[kufiske]], [[England|engelske]], [[Böhmen|bøhmiske]], [[Ungarn|ungarske]], [[Danmark|danske]], [[Sverige|svenske]] og norske. Det er vanskelig å sette dette funnet inn i en kulturhistorisk sammenheng før man har hatt mulighet for å gjøre bosettingshistoriske undersøkelser i området. Det foreligger i alle fall to muligheter. Det kan dreie seg om en skatt som hører til det bjarmesamfunnet som man ser konturene av i det norrøne kildematerialet. Generelt sett kan man si at slike skattefunn, enten de kommer fra Skandinavia, Baltikum eller Russland, er nært knyttet til veletablerte jordbrukssamfunn med omfattende handelsvirksomhet. Eller man kan se det slik som de russiske forskerne som publiserte funnet i [[1992]]. De foretrakk å se det som vitnesbyrd om at russisk kolonisering virkelig foregikk slik som det tidlige russiske kildemateriellet antyder, men at det kanskje var større kraft bak denne prosessen enn tidligere antatt. === Novgorod-russerne kommer === På [[1100-tallet]] etablerte folk fra [[Novgorod]] (Norrønt: ''Holmgard'') seg her og opprettet et [[kloster]] tilegnet [[Erkeengelen Mikael]] ved elvemunningen av Dvina. Handelssenteret i dette området var på denne tiden [[Kholmogory]] (Холмогоры), som lå noen km lenger opp i elva fra klosteret. Dette stedet ligger der elvene Dvina og [[Pinega]] flyter sammen, 100 km fra Kvitsjøen. Skrevne kilder antyder at Kholmogory eksisterte tidlig på 1100-tallet, men man har ikke arkeologisk materiale som kan belyse byens tidlige fase og opprinnelse. Man vet altså ikke om denne bosetningen opprinnelig var russisk, eller om den går tilbake til førrussisk tid. Sentralt i dagens lille og nå stagnasjonspregede bysamfunn ligger imidlertid den såkalte ''Gorodok'', en mektig haug av bygningsrester, kulturlag og elvesand. På toppen av denne haugen står i dag en rekke praktbygg som er preget av kraftig forfall, blant andre domkirken og bispegården. I dag brukes kulturlagene som frostfrie potetkjellere for befolkningen. Arkeologiske utgravninger er ennå ikke utført (2005). === Norsk-russiske sammenstøt === Arkhangelsk fikk etter hvert vesentlig betydning for rivaliseringen mellom norske og russiske interesser i nordområdene. Fra [[Novgorod]] ble den russiske interessesfære utvidet langt nordover også til [[Kola-halvøya]] på 1100-tallet, men her håndhevet Norge beskatningsrett og rettighetene til [[pelshandel]]en. Den kompromissavtalen som ble inngått mellom partene i [[1251]] ble snart brutt. I [[1411]] drog novgoroderen Jakov Stepanovitsj på felttog mot Nord-Norge. Dette innledet en rekke sammenstøt, og i [[1419]] trengte norske skip med 500 soldater inn i Kvitsjøen. «Murmanerne», som nordmennene ble kalt (jamfør [[Murmansk]]) plyndret mange russiske bosetninger ved kysten, deriblant også Erkeengel Mikael-klosteret ved Dvinaelvens munning. [[Fil:Ivan III of Russia.jpg|thumb|Storfyrst Ivan III den store]] === Moskovittene overtar === Novgorod klarte å slå tilbake nordmennene fra nordområdene. Men i [[1478]] ble området rundt Arkhangelsk erobret av [[storfyrste|storfyrst]] [[Ivan III]] og innlemmet i [[fyrstedømme]]t [[Moskva]], sammen med resten av riket omkring Novgorod. === Handel med engelskmenn, skotter og nederlendere === I [[1555]] bevilget [[Ivan den grusomme]] handelsprivilegier til [[England|engelske]] kjøpmenn, som grunnla ''The Muscovy Company'' og startet en handelsrute med årlige skipsanløp til innløpet av Dvina. Møtet mellom engelskmennene og Ivan skjedde ved en tilfeldighet; av tre engelske skip som var på vei for å finne [[Nordøstpassasjen]] til [[Kina]] i [[1553]] havnet ett ved Dvinas utløp i Kvitsjøen. Dette var det eneste gjenværende skipet, de andre to forsvant. [[Nederland]]ske kjøpmenn begynte også å besøke Kvitsjøen med skip fra [[1560-årene]]. [[skottland|Skotter]] og engelskmenn dominerte handelen på 1500-tallet, mens gjennom hele 1600-tallet var det primært nederlendere som seilte til Kvitsjøområdet. === Byen grunnlegges, handelen blomstrer === I [[1584]] ga Ivan ordre om å grunnlegge ''Ny Kholmogory'' (Novyje Kholmogory). Denne byen fikk i [[1613]] navn etter erkeengelklosteret. På denne tiden var Kvitsjøen Moskvas eneste egne tilgang til havet, siden [[Østersjøen]] var kontrollert av [[Sverige]]. Men tilgangen var begrenset, på grunn av at Kvitsjøen et islagt om vinteren. Innbyggerne av områdene rundt Arkhangelsk og Kvitsjøen ble kalt [[pomorer]], og var de første som utforsket områdene mot øst. De opprettet handelsruter til Nord-[[Sibir]], forbi [[Uralfjellene]] og byen [[Mangazeja]] som de grunnla. De drev også handel og var dyktige sjøfarere. [[Fil:Peter der-Grosse 1838.jpg|thumb|Tsar Peter I av Russland. Maleri av [[Paul Delaroche]]]] I [[1683]] tok [[Peter I av Russland|Peter I]] over makten i [[Russland]]. Han var da bare 10 år, men da han var 20, i [[1693]], beordret han opprettelse av et [[skipsverft]] i Arkhangelsk. Ett år senere seilte skipene ''Svjatoje Prorotsjestvo'' (Hellig profeti), ''Apostol Pavel'' (Apostelen Paulus) og ''Svjatoj Pjotr'' (Sankt Peter) ut i Kvitsjøen. === St. Petersburg grunnlegges, nedgangstid for Arkhangelsk === Men Peter innså at Arkhangelsk alltid ville ha en begrenset funksjon som havneby på grunn av de fem månedene i året da Kvitsjøen var islagt. Han grunnla [[St. Petersburg]] i [[1704]] etter et vellykket angrep mot svenske styrker i Østersjøen i [[den store nordiske krig]]. Peter bestemte at Russlands utenrikshandel nå skulle gå gjennom St. Petersburg, som noen år etterpå også ble Russlands hovedstad. Den økende handelen over Østersjøen førte til nedgangstider på 1700-tallet, da Arkhangelsk mistet sin rang som Russlands havneby. På 1800-tallet ble det imidlertid mer liv i økonomien, da tømmer ble en stor eksportartikkel over den nyåpnede jernbanen til [[Moskva]]. === Oppblomstring for pomorhandelen === [[Fil:Archangel 1896.jpg|thumb|300px| Havna i Arkhangelsk i 1896, da pomorhandelen blomstret.]] [[Pomorhandelen]], som var en spesiell byttehandel av fisk og korn med [[Nord-Norge]], hadde også sin blomstringstid på 1800-tallet. Denne handelen har vært svært viktig for økonomisk og kulturell utvikling av både Nord-Norge og Arkhangelsk. På denne tiden ble relasjonene med Norge ytterligere styrket blant annet ved at russerne etablerte en fast dampskipsrute fra Arkhangelsk til [[Vardø]] i [[1875]]. Ruten la til rette for russisk turisme og sesongarbeid i [[Finnmark]]. Folk i de norske nordområdene fikk også et bedre innblikk i russisk kultur. Drikking av te brygget på [[samovar]], vakker, flerstemt sang, de russiske kvinnenes fargerike klær og gjestfriheten i pomorskipperens lugar, bidro til et fordypet vennskap. === Revolusjon og verdenskriger === Under [[første verdenskrig|første-]] og [[andre verdenskrig]] var Arkhangelsk en viktig havn for de [[De allierte (andre verdenskrig)|allierte]] styrkene. Under første verdenskrig var Arkhangelsk den eneste havnebyen i Russland som kunne ta imot tilførsler fra [[trippelententen]]. Havnen ble da utvidet for at de isfrie månedene kunne utnyttes fullt ut. Etter den [[russiske revolusjon i 1917]] ble Arkhangelsk en tid basis for engelskmennenes intervensjon fra nord og var en tid sete for en kontrarevolusjonær regjering. I august [[1918]] kom en engelsk-amerikansk hær og besatte Arkhangelsk. Det ble dannet en «regjering for det nordlige distrikt» under ledelse av ''Tsjaikovskij'', men den virkelige lederen var imidlertid den engelske [[Edmund Ironside (general)|General Ironside]]. Regjeringen ble imidlertid raskt avløst av et faktisk [[militærdiktatur]] under den russiske generalen [[Jevgenij Miller]]. De kontrarevolusjonære hærene trådte i forbindelse med Koltsjak i [[Sibir]] og begynte å rykke sørover. I løpet av [[1919]] ble imidlertid Koltsjak slått, det oppsto sterk bevegelse blant okkupasjonstroppene, og i England ble det reist en kraftig arbeideraksjon mot intervensjonen. I september 1919 ble engelskmennene tvunget til å trekke seg ut fra Arkhangelsk. Da de var borte kunne [[de hvite troppene]] ikke holde stillingen og [[Den røde armé]] inntok Arkhangelsk den [[21. februar]] [[1920]]. General Miller flyktet i en isbryter. Hans styre hadde vært preget av ekte kontrarevolusjonær grusomhet. Mange arbeidere ble henrettet, andre anbragt i elendige fangeleirer hvor de døde i mengdevis av sykdom, kulde og sult. Høsten og vinteren [[1930]]–[[1931]] fikk Arkhangelsk en svært stor plass i den vesteuropeiske borgerlige pressen, på grunn av at kampen mot [[Sovjetunionen]]s voksende eksport tok utgangspunkt i det såkalte «slavearbeidet» på Arkhangelsks havn. Denne agitasjon døde imidlertid hen fordi det ikke var mulig å skjule at den savnet ethvert faktisk grunnlag. I Stalintidens skrekkvelde var Arkhangelsk et av de mange stedene der det ble anlagt fangeleirer. Den viktigste var straffarbeidsleiren «Arkhangelsk ITL» (ITL står for ''Ispravitelno-trudovoj lager'', på norsk ''forbedringsarbeidsleir''). Fra Arkhangelsk gikk dessuten båtene til de mer beryktede leirene på [[Solovkiøyene]] i Kvitsjøen, som var blant de første forvisningsstedene for politiske fanger allerede i Tsarrussland. [[Fil:Akula class submarine.JPG|thumb|Akula-ubåtene ble bygget dels i [[Severodvinsk]], dels i Komsomolsk i Øst-Sibir.]] Under [[andre verdenskrig]] hadde Kvitsjøflotiljen sin base i Arkhangelsk. Som under første verdenskrig, ble Arkhangelsk også under denne krigen hovedhavn for hjelp fra [[Europa]] og [[Amerika]]. Byen og Solovki-øyene ble brukt til opplæring av marinekadetter, området var kjent for sine militære skoler. Byen [[Severodvinsk]] ligger ikke langt fra Arkhangelsk. To av verdens største skipsverft befinner seg der. Det er her en stor del av den store sovjetiske atomubåtene ble bygget. Mens [[den kalde krigen]] var på sitt mest intense, bygde marinens ubåtverft i Severodvinsk fem til seks nye atomubåter i året.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 6 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som mangler etikett på Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer
Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon