Redigerer Arkeologi (avsnitt)

== Historie ==

:''Utdypende artikkel: [[Arkeologiens historie]]''

Utgravning av fornminner og innsamling av artefakter fra tidligere tider har foregått i flere tusen år, men før moderne tid var formålet først og fremst å finne gjenstander av monetær eller estetisk verdi, og etter hvert til en viss grad også å knytte tråder tilbake til tidligere forfedrene. 

Først på 1800-tallet begynte man med et systematisk studium av fortiden gjennom dens levninger. Et av de tidligste organiserte tiltak innen arkeologi var ''Instituto di Corrispondenza Archeologica'', som ble grunnlagt av [[Friedrich Wilhelm Eduard Gerhard|Eduard Gerhard]] og andre i [[Roma]] i 1829, og som senere ble til [[Deutsches Archäologisches Institut]]. Man begynte også å utvikle arkeologisk metode, der blant annet [[Augustus Pitt Rivers]] og [[William Flinders Petrie]] var sentrale. [[Heinrich Schliemann]] (1822&ndash;1890) regnes ofte som den moderne arkeologiens far. Han gjorde viktige bidrag innen utgravningsmetoder gjennom å vise at man gjennom en kontrollert utgravning kunne dokumentere et steds historie gjennom lang tid. 

Prosessen fortsatte på 1900-tallet hvor man i den tidligste delen av århundret kan trekke frem blant annet [[Mortimer Wheeler]] som gjennom sin strengt disiplinerte tilnærming til utgravninger sterkt forbedret kvaliteten på dataene som ble samlet inn. 

Mot slutten av århundret hadde mange land fått lover som krevde at det før alle større utbyggingsprosjekter skal gjennomføres en arkeologisk undersøkelse. Slike undersøkelser, og de nødutgravninger eller redningsutgravninger som følger der man finner fornminner, har ført til at funnsteder som ellers ikke ville blitt gravd ut har forsynt arkeologene med enorme mengder data.

Arkeologiske metoder har også blitt tatt i bruk for å studere moderne historie, eksempelvis [[industriell arkeologi]]. Denne disiplinen befatter seg med tiden etter [[den industrielle revolusjon]] og kan favne funnsteder med aktivitet langt inn i på 1900-tallet. Dette har kastet nytt lys over mange sider ved moderne historie, spesielt i forhold til infrastruktur, levekår og annet som de skriftlige kildene gir et ufullstendig bilde av.