Redigerer Arkaisme (avsnitt)

=== På norsk ===
[[File:Justismuseet (Norwegian National Museum of Criminal Justice) Kriminalasylet 1833 Voldgata Trondheim Norway Inngang (Main entrance) Portal Skilt 2019-03-07 07259.jpg|thumb|Dagens Justismuseet i Trondheim. I tiden 1895–1961 var huset «kriminalasyl» for hele Norge, oppbevaringsanstalt for «galne og afsindige», antatt farlige sinnslidende (sinnsyke kriminelle).]]
Eksempler på arkaismer finnes særlig i norsk lovgivning. I [[1842]] fikk Norge en kriminallov som åpnet for et sterkere [[medisin]]sk nærvær i rettsapparatet. Loven slo fast at «Galne eller Afsindige» ikke skulle kunne straffes for noe lovbrudd. Begrepene «galne» og «afsindige» finnes også i norsk-dansk lovgivning tilbake til [[1600-tallet]]. Det som var nytt i 1842 var at disse tilstandene nå skulle gi generelt straffefritak. Begrepene i loven ble imidlertid fort oppfattet som utidsmessige, eller arkaiske. Bare seks år etter kriminalloven vedtok Stortinget ''Lov om sindssyges behandling og forpleining''. Kontrasten mellom kriminallovens uttrykk «galne og afsindige» og sinnssykelovens uttrykk «sinnssyke» satte sitt preg på den rettspsykiatriske praksisen i de påfølgende 60 år.<ref>Skålevåg, Svein Atle (10. januar 2002): [https://tidsskriftet.no/2002/01/tema-helse-og-kultur/sykdom-og-tilregnelighet-fra-sakkyndighetens-historie «Sykdom og tilregnelighet – fra sakkyndighetens historie»], ''Tidsskrift for Den norske legeforening''</ref>

Norsk lovspråk etterstreber å være presist, og får således et preg av et språk som kalles [[kansellistil]], som kan virke arkaisk ved å være fremmedartet og vanskelig å forstå med en tung med bruk av omstendelige og snirklete setninger, samt mange og lange setningsledd.<ref>[https://www.digdir.no/media/471/download ''Kan lovspråk temmes? En undersøkelse om klart språk i lover og forskrifter''] (PDF), Difi rapport 2013:1, ISSN 1890-6583</ref> Arkaiske språk er mest åpenbart i bruk av foreldet og gammeldags rettskrivning fra et annet århundre, særskilt i bruk av ord og vendinger som «sprog» framfor [[språk]], «nu» framfor nå, «sne» framfor [[snø]], og «efter» framfor etter. 

Eksempelvis gikk ''[[Aftenposten]]'', tradisjonelt forstått som en [[Konservatisme|konservativ]] [[avis]], i 1990 med ny ledelse, over til [[Rettskrivningen av 1986|riksmålsrettskrivningen]] av [[1986]]. En del journalister fortsatte å bruke arkaiske faneord som «sprog» og «efter» i noen år, men disse ble stadig sjeldnere på 1990-tallet.<ref>Vinje, Finn Erik (15. januar 2007): [https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/eEygK/noe-aa-laere-av-laquotantaraquos-spraak «Noe å lære av tantas språk»], Kronikk, ''Aftenposten''</ref><ref>Bjelkåsen, Nils Ole (2012): [https://uia.brage.unit.no/uia-xmlui/bitstream/handle/11250/139391/Bjelkaasen%20Nils%20Ole%20oppgave.pdf?sequence=1&isAllowed=y ''Aftenpostens dekning av språkstriden''] (PDF), Masteroppgåva, Universitetet i Agder</ref>