Redigerer Arild Hamsun (avsnitt)

== Etterkrigstid ==
I [[landssvikoppgjøret]] etter krigen ble Arild Hamsun dømt til halvannet års [[tvangsarbeid]], inndragning av drøyt 700 kroner, bot på {{Nowrap|10 000 kroner}} og [[saksomkostninger]] på 200 kroner.<ref>{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=Arbeiderbladet 1948.10.30|utgivelsessted=Norge;Oslo;;Oslo;;;;|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19481030_61_254_1|side=10|avis=|dato=}}</ref> 
Marie Hamsun satt fengslet i [[Blødekjær]] fengsel i [[Arendal]] da hun en dag senhøstes 1945 oppdaget Arild blant nyankomne fanger utenfor vinduet, men «''ansiktet var som på en gammel mann''». Hun fikk hilse og prate med ham en gang i vaktmesterens nærvær; da var Arild blid og fortalte at han hadde sittet i [[Åkebergveien (Oslo)|Åkebergveien fengsel]] i Oslo, på tomannscelle med tre andre. To dager den fredssommeren hadde han som [[agronom]] fått lov å ta opp [[gulrøtter]] på [[Hovedøya]]; tyskerne hadde sådd en gulrotåker før de dro, den skulle lukes av kyndige folk, men «''vi var så sultne alle sammen at vi spiste opp mesteparten''» - så [[ugress]]et måtte de spare på, så åkeren ikke stod svart tilbake og røpet dem.<ref>[[Marie Hamsun]]: ''Under gullregnen'' (s. 76), Aschehoug 1959</ref>

En medfange i Blødekjær-fengselet formidlet i hemmelighet beskjeder mellom mor og sønn, slik at Marie fikk smuglet en kopi av tiltalebeslutningen til Arild. Men et brev fra ham til moren, datert 21. november 1945, ble oppsnappet, og senere fremlagt i retten og trykket i avisene. Det var egnet til å forverre Arild Hamsuns situasjon vesentlig, for her skrev han åpent om sin fortsatte tro på nasjonalsosialismen; at han hadde villet gi sin sønn navnet Vidkun (gutten ble hetende Esben); og han forsikret sin mor om at hennes holdning og handlinger hadde vært helt riktige. Det var ikke Tyskland, men Norge og Europa hun hadde villet hjelpe, skrev han, men innså at søsteren Cecilia stod på motsatt side, mens broren Tore var «svak». Faren var likevel den som bekymret ham mest: «''Det er fint hvis de bare erklærer ham sinnssyk...For en slik erklæring gjennomskues.''»<ref>[[Thorkild Hansen]]: ''Prosessen mot Hamsun'' (s. 367), Gyldendal, 1978, ISBN 82-05-11162-6</ref> Arild Hamsuns største frykt var at faren offentlig skulle ta avstand fra nazismen - noe faren allerede hadde gjort i samtale med dr. [[Ørnulv Ødegård]] på psykiatrisk klinikk og i brev til [[psykiater]]en [[Gabriel Langfeldt]] samme sted. Og om Marie faktisk var enig med sin sønn i at det beste var å få Knut Hamsun erklært sinnssyk, bød anledningen seg da hun noen dager senere fikk beskjed om overføring til Oslo for å snakke med Gabriel Langfeldt.<ref>Thorkild Hansen: ''Prosessen mot Hamsun'' (s. 368)</ref>

Etter sin fars død drev Arild Hamsun gården [[Nørholm]] i Grimstad, der han bodde med sin kone Brit og deres barn. En stund forsøkte de å dra omsorg for hans psykisk syke søster [[Ellinor Hamsun|Ellinor]], som senere kom på pleiehjem i [[Jylland]] for å være i nærheten av søsteren Cecilia som også bodde i [[Danmark]].<ref>[https://psykologtidsskriftet.no/fagessay/2022/01/ellinor-hamsuns-tragiske-skjebne-del-i Kim Larsen: «Ellinor Hamsuns tragiske skjebne», ''Psykologtidsskriftet'' 3. januar 2022]</ref> Arilds sønn Esben måtte tidlig hjelpe til med [[gårdsdrift]]en. Han var ni år da farfaren døde, men tørket tårene og sa praktisk: «''Mi må vel se å få gravd han ner - .''»<ref>Marie Hamsun: ''Under gullregnen'' (s. 26)</ref> 

Brit og Arild fikk fire barn: 
:Esben Hamsun, 2. mai 1943 - omkom 20. januar 1964 i en [[bilulykke]].
:Victoria Hamsun (f. 21. juli 1947) tok over driften av Nørholm.<ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_bergensarbeiderblad_null_null_19481026_22_250_1?page=5 «Arild Hamsun for retten»,] ''[[Bergens Arbeiderblad]]'' tirsdag 26. oktober 1948. [[Nasjonalbiblioteket]]</ref>
:Iselin Marie Hamsun Rustad (f. 3. januar 1949) het Marie «til hverdagsnavn»,<ref>Marie Hamsun: ''Under gullregnen'' (s. 26)</ref> og er gift med Ole Rustad og har sønnen Esben Hamsun Rustad.
:Rosa Hamsun (f. 1952).<ref>[https://hamsunsenteret.no/no/knut-hamsun/familie/128-hamsuns-familie-marie-og-knuts-barn-barnebarn-oldebarn Marie og Knut Hamsuns etterkommere]</ref> Rosa ble født like etter at farfaren var død, og det var farmoren Marie som så gjerne ville at piken skulle «''hete etter en annen Rosa''».<ref>Marie Hamsun: ''Under gullregnen'' (s. 26)</ref>
<gallery>
Fil:Knut Hamsun med familie - 2246 "A" - no-nb digifoto 20150114 00105 bldsa HA0165.jpg|[[Marie Hamsun|Marie]] og [[Knut Hamsun]] med barna Tore, Arild og Ellinor i 1917.{{Byline|Anders B. Wilse}}
</gallery>