Redigerer Arianisering i Norge (avsnitt)

== Restitusjon ==
Etter krigen hadde alle nordmenn som hadde fått eiendommen sin borttatt, like erstatningsrettigheter mot den norske staten. På grunn av knapphet på midler ble det gjort progressive nedslag på eiendommens verdi, og en gjenoppbyggingskomponent belastet familier som hadde mistet pårørende, fordi de ikke lenger kunne bidra til gjenoppbyggingen. Dette belastet spesielt jødiske overlevende, som også hadde store vanskeligheter med å dokumentere døden til sine pårørende og arverett. Erstatningene strakte seg derfor til 1987, og de totale kostnadene var høyere enn den totale erstatningen.

I mars 1996 ble det opprettet et utvalg av Justisdepartementet for å gjennomgå saken. Mens flertallet på fem medlemmer i sluttrapporten fra juni 1997 var tilfreds med gjennomgangen av regnskapsdokumentene, avga psykologen Berit Reisel og historikeren [[Bjarte Bruland]] en mindretallsuttalelse. På grunn av denne uttalelsen gjennomførte regjeringen under statsminister [[Thorbjørn Jagland|Torbjørn Jagland]] en ytterligere omfattende erstatning på 450 millioner [[Norsk krone|norske kroner]] og ba offisielt om unnskyldning til den jødiske menigheten. Den valgte prosessen ble et modell for andre europeiske land, og den norske regjeringen mottok [[Raoul Wallenberg-prisen]] i 1999.<ref>Bjørn Fure: [http://www.osce.org/secretariat/42113?download=true ''Antisemitism in Norway. Background Paper.''] Juni 2003, S. 9 f.</ref>